Ressurser
Nærheten til Oslos bolig- og arbeidsmarked preger innbyggerne i Lørenskog. Lørenskog har stor befolkningsvekst, drevet av stor boligutbygging. Særlig barnefamilier velger å bosette seg i Lørenskog. Befolkningsveksten fører til at det må bygges nye skoler og barnehager og lovpålagte helsetjenester til målgruppen må utvikles i tråd med befolkningsveksten.
Tre av fire innbyggere konstaterer at de har god eller svært god helse. Videre har nesten åtte av ti tre eller flere personer de kan regne med dersom de skulle få problemer. Nesten halvparten av innbyggerne er med gode venner ukentlig eller oftere. Inntrykket er at mange innbyggere lever godt i Lørenskog (Folkehelseundersøkelsen i Viken 2021).
Marius Angvik
Lørenskog har et variert aktivitetstilbud, og mange har lett tilgang til friområder og marka. 91 % av befolkningen oppgir å ha god eller svært god tilgang til kulturtilbud og natur og friluftsområder (Folkehelseundersøkelsen i Viken 2021).
Samarbeidet mellom kommunen og frivilligheten er styrket gjennom en aktiv frivillighetspolitikk. Kommunen har satset på helsefremmende og forebyggende tjenester på mange områder, som for eksempel fritidstilbud og helsestasjon for ungdom, frivillighetskoordinator i tjenester til eldre og felles aktivitetskalender for kommunen og alle lag og foreninger. Lørenskog kommune har flere tverrfaglige innsatser rettet mot blant annet skolemiljø og fravær.
Kommunen har gode forutsetninger for å skape et godt lokalsamfunn for alle innbyggere.
Utfordringer
Folkehelse er innlemmet i tilbud og tjenester i alle sektorene, og til tross for satsning på forebygging, helsefremmede tjenester og varierte aktivitetstilbud, har kommunen følgende folkehelseutfordringer:
- Tilhørighet og fellesskap
- Sosial ulikhet i helse
- Psykisk helse og ensomhet
- Fysisk aktivitet
- Luftforurensning
I det følgende presenteres hovedutfordringene knyttet til helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen, og deretter hvordan disse følges opp i satsningsområder i kommuneplanen og i planer og tiltak i sektorene.
Jonas Ruud / Lørenskog kommune
Tilhørighet og fellesskap
Lørenskog er i endring som følge av befolkningsvekst, utbygging og økt mobilitet. Mange flytter til Lørenskog, men mange flytter også fra Lørenskog til andre kommuner. Å delta i utviklingen av nærmiljøet gir fellesskap og styrket tilhørighet. Med mange nye innbyggere hvert år, krever det en særlig innsats for å skape tilhørighet og fellesskap. Dette er et av de fire satsningsområdene i kommuneplanens samfunnsdel.
Lørenskogs innbyggere gir uttrykk for lavere trivsel i nærmiljøet og mindre grad av sosial støtte enn gjennomsnittet i Viken fylke i 2021. Stedstilhørigheten i Lørenskog ligger like under fylkesgjennomsnittet for Viken, men stiger med økt alder. Ungdata viser at vesentlig flere ungdomsskoleelever i Lørenskog opplever nærmiljøet som utrygt sammenlignet med snittet for Akershus fylke og landet (Folkehelseundersøkelsen i Viken 2021, Ungdata 2025).
Lørenskog har prioritert utvikling av kommunens sentrumsområde i det siste tiåret. Kommuneplanens samfunnsdel som ble vedtatt i 2020 understreker betydningen av utvikling i alle boområder. Dette er svært viktig for å imøtekomme folkehelseutfordringer. I arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel er det lagt inn virkemidler for å sikre at teknisk og sosial infrastruktur holder tritt med befolkningsveksten. Dette er viktig for å skape gode muligheter for fysisk aktivitet for alle og en opplevelse av tilhørighet og fellesskap.
Det foregår samarbeid på tvers av sektorer i kommunen og med eksterne samarbeidspartnere med formål å øke sosial samhandling, aktivitet og trygghet i enkelte nabolag, Gjennom planer, strategier, løpende dialog og satsninger skal lokale frivillige organisasjoner sikres tilgang til egnede fasiliteter, som gjør at de kan drifte og utvikle relevante tilbud som gir økt deltakelse i Lørenskogsamfunnet.
Lørenskog kommune
Sosial ulikhet i helse
Sosiale ulikheter i helse beskrives som systematiske forskjeller i helsetilstand og som følger sosiale og økonomiske kategorier, særlig yrke, utdanning og inntekt. Det er en lineær sammenheng mellom sosioøkonomisk status og helse. Litt bedre sosioøkonomisk status henger, statistisk sett sammen med litt bedre helse.
I familier med lav sosioøkonomisk status er det en høyere andel barn og unge som oppgir at de har dårlig helse enn i familier med høyere sosioøkonomisk status, og nyere forskning viser at sosioøkonomiske forskjeller fortsetter inn i alderdommen (FHI.no).
Levekårsdata fordelt på bosoner avdekker levekårsutfordringer i noen boområder med blant annet en høy andel barn i lavinntektsfamilier.Barnefamilier med lav inntekt opplever i større grad dårlige boforhold, og opplever oftere boutgiftene som tyngende, sammenlignet med andre barnefamilier. Det er en sammenheng mellom vedvarende lavinntekt og trangboddhet i kommunen. Dette gjelder spesielt nyankomne flyktninger, familier med kort botid i Norge og familier med minoritetsbakgrunn (Folkehelsestatistikk, SSB, Lørenskog kommune).
Helsefremming, forebygging og tidlig innsats følges opp i sentrale innsatsområder i både helse-, kultur- og oppvekstplan og i ulike tjenester.
Psykisk helse og ensomhet
Psykisk helse er en av Regjeringens viktigste satsningsområder, og de siste årene har det vært særlig fokus på ungdom og unge voksnes psykiske helse.
Selvrapporterte psykiske hverdagsplager blant ungdom har gått ned over flere år, og pandemien fikk ikke alvorlige ringvirkninger for ungdom flest (Ungdata 2025).
Colourbox.com
Nasjonale undersøkelser har imidlertid avdekket mer psykiske lidelser blant ungdom og unge voksne både under og etter koronapandemien. Det betyr at noen grupper så ut til å bli rammet hardere. Barn og ungdom i familier med lav sosioøkonomisk status hadde mer negative psykiske helseutfall enn den generelle barne- og ungdomspopulasjonen under pandemien (FHI 2023).
Andelen skoleelever som ble ansett som sårbare økte gjennom koronapandemien. Skoler, barnehager og helsetjenester i Lørenskog har hatt ekstra søkelys på å følge opp barn med spesielle behov, både under og i etterkant av pandemien. I Lørenskog var det en høy pågang og ventelister både i kommunale hjelpetjenester og ved Barne- og ungdomspsykiatriske klinikker (BUP) under pandemien. Pågangen per våren 2026 er fortsatt høyere enn før pandemien. Elever med alvorlig skolefravær, dvs. et omfang som kan redusere læring, økte også under pandemien. Skoler i Lørenskog erfarer at enkelte barn og unge fortsatt har vansker med å komme tilbake til skolen og fraværsteamet arbeider med flere saker (Lørenskog kommune).
Lokale folkehelseundersøkelser avdekket økende ensomhet blant ungdom og unge voksne i Lørenskog under pandemien (Folkehelseundersøkelsen i Viken 2021, Ungdata 2022). Ungdataundersøkelsen for 2025 viser imidlertid at tallene for ensomhet har gått vesentlig ned, spesielt for ungdom på videregående skole hvor tallene er lavere enn noen gang siden 2014 (Ungdata 2025).
Kommunen er pliktig å sette i gang folkehelsetiltak der utfordringene er størst, og bør opprettholde ekstra årvåkenhet ovenfor utsatte grupper.
Fysisk aktivitet
Helsedirektoratet anbefaler minst 30 minutter moderat fysisk aktivitet mer enn 4 ganger i uka. Kun 20 % av den voksne befolkningen i Lørenskog følger dette, og 14 % trener eller mosjonerer sjeldnere enn ukentlig eller aldri. 17 % av ungdomsskoleelevene kan defineres som lite fysisk aktive, og 17,3 % av 17- åringene i Lørenskog kan defineres som overvektige (Folkehelseundersøkelsen i Viken 2021, FHI, Ungdata 2025).
For å øke aktivitetsnivået i befolkningen og redusere overvekt bør det satses videre på tilrettelegging for at flere går og sykler til jobb og aktiviteter, og fysisk aktivitet på skoler, egnede lokaler og utendørs aktivitetsområder. Universelle tiltak rettet mot hele befolkningen, eller befolkningsgrupper bør prioriteres, for eksempel, sykkelveier og utendørs aktivitetsflater ettersom disse har størst effekt på befolkningens helsestatus.
Jonas Ruud / Lørenskog kommune
Luftforurensning
Luftforurensning er det miljøproblemet i Norge som har størst betydning for menneskers helse, og svevestøv utgjør det største problemet. I Lørenskog er det til tider utfordringer med høye målinger av svevestøv i luften der målestasjon er plassert ved riksvei 159, nær Solheim skole. Modeller viser at situasjonen frem til 2030 vil forverres betydelig dersom det ikke gjennomføres tiltak, og at grenseverdien fremover vil kunne overskrides i boligområder i nærheten av RV159, deriblant Kjenn, Visperud og Lørenskog sentrum. Kommunen jobber med langsiktige tiltak gjennom blant annet prosjektet Bedre luft i Lørenskog.
Omtrent halvparten av klimagassutslippet kommer fra veitrafikken, ifølge Status for klimagassutslipp og innspill til tiltak for Lørenskog kommune. (PDF, 2 MB) Lørenskogsamfunnet skal halvere sine utslipp innen 2030, sett i forhold til 1991. Den sterke befolkningsveksten i Lørenskog medfører at det blir flere reisende og et behov for stadig mer effektive mobilitetsløsninger. Dagens kommune er mange steder bygget på bilens premisser, og mange av bilreisene er på avstander som kunne ha vært erstattet med gange eller sykkel.
Det er en betydelig utfordring å håndtere kommunens trafikale situasjon og de aktuelle behovene, både med tanke på trafikkavvikling, parkering, ulemper for nærmiljøene (støy, trafikksikkerhet og luftforurensing) og målet om at veksten skal tas med miljøvennlig transport. Utfordringene er størst i den tette byggesonen hvor det er begrenset med arealer til å utvide kapasiteten.
Oppfølging i planer og tiltak
Folkehelsearbeidet i Lørenskog er forankret i kommuneplanens samfunnsdel vedtatt 4. november 2020. Lørenskog kommunes visjon Lørenskog – grønn, trygg og mangfoldig, gir retning og viser Lørenskogsamfunnet i et framtidsperspektiv.
Samfunnsdelen fastsetter satsningsområder som skal gis særlig prioritet i planperioden. Alle fire satsningsområder i samfunnsdelen følger opp folkehelseutfordringene og skal ha særlig prioritet:
- Tilhørighet og fellesskap
- Bokvalitet og inkluderende bomiljø
- Bred ungdomssatsing
- Trygg og miljøvennlig transport
Satsningsområdene Tilhørighet og fellesskap og Bokvalitet og inkluderende bomiljø følger opp utfordringer knyttet til befolkningsvekst og tilhørighet. Bokvalitet og inkluderende bomiljø, i form av gode utearealer med grønne lunger, friluftslivs-/aktivitetsområder og turveier som knytter boligområdene sammen med Marka og andre større friluftslivsområder, bidrar til økte muligheter for fysisk aktivitet. Bred ungdomssatsning kan imøtekomme ungdoms psykiske helse og behov for trygt nærmiljø. Trygg og miljøvennlig transport er viktig tilrettelegging for mer fysisk aktivitet og reduksjon i luftforurensning. Alle de fire satsningsområdene kan bidra til å redusere sosial ulikhet i helse.
Jonas Ruud / Lørenskog kommune
Kommuneplanens arealdel vedtatt i mars 2023 følger opp samfunnsdelens satsingsområder. Det er krav til helhetlig planlegging som sikrer arealer til offentlige formål som skoler, barnehager, idrettsanlegg og grønt- og møteplasser. Arealdelen har tydelige krav til uteoppholdsarealer og bokvalitet for å skape gode bomiljøer. Det er videre satt av arealer til traséer for buss, sykkel og T-bane for å gjøre det enklere å gå, sykle eller reise kollektivt. Utviklingen i kommunen skal være bærekraftig sosialt, miljømessig og økonomisk. Det betyr at vi beskytter marka- og grøntområder og at videre utvikling i hovedsak skal skje i de fem utviklingsområdene i kommunen.
Forankring i FNs bærekraftmål
FNs 17 bærekraftmål skal være det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største utfordringer. Dette er verdens felles arbeidsplan, blant annet for å sikre sosial rettferdighet og god helse, samt stanse tap av naturmangfold og klimaendringer. Kommuneplanens satsingsområder følger opp kommunens visjon og 10 av FNs bærekraftmål. Mål 3 God helse er forankret i alle satsningsområdene og sikrer dermed også et folkehelseperspektiv. Satsningene erstatter ikke det daglige arbeidet kommunen gjør på ulike samfunnsområder og tjenester, men viser hva som skal ha særlig prioritet.
FNs bærekraftsmål
FN
Oppfølging i sektorene gjennom plan og tiltak
Folkehelseoversikten skal brukes som kunnskapsgrunnlag for etablering av folkehelserelaterte mål, strategier og tiltak. Alle sektorer i Lørenskog kommune er pliktig i å følge opp folkehelseutfordringene. Hvilken del av – eller sektor – i kommunen som gjennomfører tiltak, vil variere avhengig av hva slags utfordringer kommunen har og prioriteringene kommunen har gjort. Ofte vil flere sektorer iverksette ulike tiltak som respons på samme folkehelseutfordring, for eksempel i tiltak for å bedre levekår for barn i lavinntektsfamilier. Kommunen skal følge opp folkehelseutfordringene gjennom planverk ved rullering, og tiltak skal innlemmes i planer eller etableres som oppfølging av planer. Dette følges blant annet opp gjennom kommunens virksomhetsstyring hvor kommunedirektøren utarbeider oppdragsbrev til sektorene som følges opp gjennom styringsdialog.
Følgende nye strategiplaner følger opp folkehelseutfordringer:
Integrering av folkehelse innebærer ikke etablering av egne folkehelserelaterte tiltak på siden av ordinær virksomhet. Det handler om å justere planer og tiltak som faller inn under virksomheters ansvarsområde til å bidra til bedre psykisk helse, tilhørighet, mer fysisk aktivitet eller reduksjon i sosial ulikhet i helse for spesifikke grupper eller større deler av befolkningen.
I henhold til kommunens lovpålagte tiltaksplikt skal tiltak også iverksettes som direkte oppfølging av utfordringer relatert til befolkningens helsetilstand. Det betyr for eksempel at kommunen skal følge opp eventuelle varige negative konsekvenser av koronapandemien i befolkningen, og iverksette nødvendige tiltak for å imøtekomme disse. Kommunen skal prioritere tverrsektorielt samarbeid i utvikling, iverksetting og oppfølging av folkehelsetiltak.