Kultursektoren og bærekraftsmålene

​

Bærekraftsmål 3 - god helse

God helse handler om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Opplevelse av, og deltagelse i kulturaktiviteter, bidrar blant annet til samhold og fellesskapsfølelse, opplevelse av mestring, trygghet og styrke.

Gjennom kultur trenes vi i å håndtere både tanker og følelser, derav er også kulturfagene viktig i skolen, blant annet opp mot det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Musikk påvirker hjernen rent fysiologisk og brukes terapeutisk blant annet ved motorisk trening av pasienter med Parkinsons, og ved demens.

Musikkterapi for Lørenskog innbyggere: De sterkeste opplevelsene er hvordan musikk og sang når inn til mennesker i sårbare situasjoner

Liv Leirevaag Mongstad er musikkterapeut ansatt i kulturskolen, og har arbeidet ved Lørenskog sykehjem i 13 år. Hennes sterkeste opplevelser er hvordan musikk og sang når inn til mennesker i sårbare situasjoner. 

Demente sykehjemsbeboere som ikke lenger vet hva de heter eller hvor de er, og som endatil ikke kan ytre seg med ord, kan mange ganger synge vers på vers av sanger de en gang har lært, dersom de hjelpes i gang. I slike situasjoner er blikket åpent, smilet kommer, kontakt etableres og det merkes hvordan samspillet og sangen gir en følelse av trygghet og glede. Andre ganger har hun fulgt mennesker inn i døden med sang og melodier.

Lørenskog kommune

​Mange pasienter har ikke nær familie som kan følge dem til det siste, og Liv merker godt hvordan angst og redsel dempes inn til øyeblikket de forlater verden.

Hun understreker at hun elsker jobben sin, og opplever meningsfylte øyeblikk hver eneste dag i arbeid med eldre og pleietrengende. Liv er stolt av at Lørenskog er en foregangskommune innen musikkterapi, med et sterkt faglig team, som med hele 5 terapeuter er inne i mange deler av kommunen.
 

Bærekraftsmål 10 - mindre ulikhet

Mindre ulikhet handler om å redusere ulikhet i og mellom land. Kulturarven vår synliggjør hvilke samfunnsstemmer som har vært sterke og hvilke som har vært undertrykte. Formidling av kulturarv kan derfor fremme en sterkere bevissthet rundt hvordan vi fremover forholder oss til ulike samfunnsgrupper, og nasjoner.

Kulturlivet skaper også arenaer for likeverdig deltagelse hvor biblioteket er et viktig eksempel på en åpen og gratis arena som formidler faglig og politisk nøytral kunnskap, og som legger til rette for debatt og meningsutveksling. Målet handler ikke om å fjerne mangfold og ulikheter i uttrykk, individ og kultur, men å skape like muligheter i mangfoldet.

Finn din stemme: Elevene blomstrer og nye vennskap vokser frem

"Finn din stemme» er et samarbeidsprosjekt mellom grunnskole og kulturskole. Barna får tilbud om å prøve flere kunstneriske fritidsaktiviteter på sin skole. Aktivitetene gir barn og unge mulighet til å utvikle interesser og ferdigheter på en arena som introduserer dem for ulike kunstneriske uttrykksformer

Lørenskog kommune

«Finn din stemme» gir barna grunnopplæring og ved flere tilfeller anledning å opptre på ulike delta på fremvisningsarenaer. Å få medvirke og uttrykke seg gjennom kunstneriske aktiviteter gir mestringsfølelse, så etter at barna har fått opptre og vise seg fram på flere arenaer har vi sett elever blomstre i sine aktiviteter. Nye vennskap vokser fram på bakgrunn av felles interesser og både barn og foresatte etterspør flere fremføringsarenaer.

At barna får prøve ut ulike aktiviteter gir dem mulighet til å finne akkurat den utfordringen de trenger for å oppleve utvikling og mestring. Stolthet over egne prestasjoner og tilhørighet til et godt og motiverende lokalmiljø er noen av de gode konsekvensene vi ser av «Finn din stemme».

Lørenskog kommune

Bærekraftsmål 11 - bærekraftige byer og samfunn

Bærekraftige byer og samfunn handler om å gjøre alle lokalsamfunn inkluderende, trygge, sterke og bærekraftige. Kulturlivet i Lørenskog skaper møteplasser og arenaer for deltagelse, ideer og engasjement som kan brukes aktivt i utvikling av lokalsamfunnet. Festivaler er et slikt eksempel på en kulturell generator, som kan skape opplevelser i ulike rom i by og natur andre kan oppleve som «unyttige».

En mer permanent tilnærming er bevaring, utvikling og bruk av kulturminner og kulturmiljøer for å skape møteplasser for innbyggerne. Disse kan ha en avgjørende betydning for opplevelsen av identitet og tilhørighet.

Mylderfestivalen: Barnas store favorittdag!

Mylderfestivalen ble arrangert første gang i 2015, med et mål om at barn skulle få oppleve ulike kulturuttrykk. Gjennom årene har festivalen utviklet seg til å bli et stort arrangement som favner en stor bredde av kultur, aktiviteter, utstillere og utøvere. 

Innbyggerne får denne dagen bedre innsikt i alle de tilbudene som finnes for barn og unge, både i kommunal regi, men også gjennom et rikt utvalg av ulike frivillige organisasjoner. Barna får oppleve underholdning fra scenen, smake på mat fra ulike deler av verden, prøve leker, spill og idretter, utfolde seg med tegning og kunstaktiviteter, teste ut hoppeslott og klatrevegger og mye annet spennende. Rett og slett en skikkelig morsom dag!

Festivalen blir til i et tett samarbeid mellom kommunes kulturavdelinger, kjøpesenteret Metro og lokale lag og foreninger. 

Lørenskog kommune

Gjennom årene har festivalen utviklet seg til å bli et stort profesjonelt arrangement med stadig høyere besøkstall. I 2022 var det estimert at 3000-4000 mennesker var innom festivalen. Vi har fokus på å booke inn underholdningsinnslag som barna kjenner igjen fra TV- og medieverdenen og tilrettelegger for aktiviteter som barna synes er attraktive og spennende. 

Det er et bevisst valg fra arrangørene at festivalen skal være et attraktivt tilbud, som likevel er lett tilgjengelig og gratis for besøkende. På denne måten gir vi alle barn like muligheter til å delta, uavhengig av familiens sosioøkonomiske forhold. Dette opplever vi at vi lykkes med i stor grad, da vi ser at både besøkstall og antall ulike nasjonaliteter og kulturer som er representert på festivalen er svært mye høyere enn på andre arrangementer til samme målgruppe.

En slik festival er også med på å bygge stedsidentitet for en kommune som ligger i umiddelbar nærhet til flere byer med tilsvarende kulturtilbud. At innbyggerne opplever at de har noe som er «sitt» skaper stolthet og tilhørighet. 

For kultursektoren er Mylderfestivalen et viktig satsingsområde som vi ser frem til å videreutvikle i årene fremover, slik at stadig flere lørenskogbarn kan glede seg til spennende opplevelser!

Lørenskog kommune

 

Lysglimt: Hvordan sikre at et kulturminne får beholde sin historie samtidig som man åpner for ny bruk?

Den gamle papirfabrikken Fjellhamar bruk var en gang hjørnesteinsbedriften som la grunnen for kommunen Lørenskog, men den er nå på vei til å falle sammen. Hva skal skje med den?

Med de private eiernes velsignelse startet kultursektoren i Lørenskog kommune for noen år siden prosjekt LYSGLIMT, med 20 studenter fra produktdesignlinja på OsloMet. Resultatet ble en unik utstilling med lysinstallasjoner, som speilet fortiden, nåtiden og en mulig fremtid for fabrikken.  

Lørenskog kommune

Det var på våren 2019 det hele begynte etter en befaring på Fjellhamar bruk med engasjerte innbyggere, de private eierne og ansatte i kultursektoren. Utgangspunktet var at en helt ny bydel med 1000 boliger skal bygges i området i årene som kommer, men ingen visste hva som ville skje med den 15 000 m2 store fabrikken i sentrum av det hele.

Det var ikke noen mangel på entusiasme, og mange gode idéer tok form. Men kanskje man først skulle zoome ut, og se på hele situasjonen med et blikk på historien? Hvordan kunne man sikre at det kulturminne som fabrikken er får beholde sin historie samtidig som man åpner opp for ny bruk?

Inspirert av gamle fotografier som dokumenterer historien om Fjellhamar bruk, ble det startet opp et prosjekt med 20 studenter fra Produktdesignlinja på OsloMet med navnet LYSGLIMT. Målet var å utvikle kunstnerisk utformede lysinstallasjoner, som skulle speile historien, nåtiden og fremtiden for Fjellhamar bruk. Under ledelse av den ungarske kunstnergruppen LIMELIGHT ble det først produsert 15 prototyper til lysinstallasjoner, som ble presentert i Kunstsalen på Lørenskog hus. Ett år senere ble 10 stykker av disse valgt ut for å produseres i riktig størrelse til en av de største industrihallene på bruket. Resultatet ble en unik utstilling som ble åpnet av ordfører i Lørenskog kommune, direktøren for OsloMet og representant for eierne av fabrikken.

Det kunstneriske resultatet ble en spennende miks av historiske bilder, konkrete gjenstander fra fabrikken og visjoner om fremtiden, og skapte en debatt om brukets fremtid. I løpet av den helga LYSGLIMT ble presentert, ble det også arrangert en konsert inne i utstillingen. Det hele ble en «snakkis», og nå i 2023 har politikerne i Lørenskog kommune bevilget midler for en oppstart av kulturvirksomhet i de gamle lokalene, og en visjon om et fremtida kulturhus ligger klart på arkitektenes bord. Kanskje var det et glimt fra LYSGLIMT som satte i gang det hele?

Bærekraftsmål 12 - forbruk og produksjon

Forbruk og produksjon handler om å sikre bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre. Her kan kultursektoren bidra gjennom å sette søkelys på, og ta initiativ til arrangementer og aktiviteter som fremmer delingskultur og gjenbruk.

Bibliotekets grunnkonsept er tuftet på gjenbruk og delingskultur og satsningen «Grønt bibliotek» omfatter ikke bare det å legge til rette for miljøvennlige tjenester og å utvikle bibliotek som en samfunnsaktør i arbeidet for en bærekraftig utvikling, men også sørge for at driften av biblioteket er så miljøvennlig som mulig.

Kulturminnevern gjennom rehabilitering av bygg gir også sirkulær økonomi fordi man minimerer råvarebruken, gjenbruker materialer og avfall, og minimaliserer energiforbruket. Her gir Kulturminneplanen føringer for hvordan vi skal jobbe godt med kulturminnevern og øke graden av gjenbruk.

Det grønne biblioteket: Sokkemonstre, frøbibliotek og gjenvinning av kasserte bøker

Folkebibliotektanken er i utgangspunktet tufta på opplysning til folket. Det kan kanskje kalles en bivirkning at vi også i lang tid har drevet med gjenbruk og delingskultur. Mens de første bibliotekene opprinnelig lånte ut fysiske bøker, gjør dagens folkebibliotek mye mer. Opplysning er fortsatt viktig, og formidling, kunnskap og informasjon er grunnsteinen for alt vi driver med.

Lørenskog bibliotek ønsker å være relevant for innbyggerne, og med utgangspunkt i tidsånden vi lever i ønsket ansatte at vi skulle bli et såkalt grønt bibliotek. Trenden var allerede startet hos større bibliotek. Vi startet et grønt utvalg og arbeidet tok til; vi laget tiltaksplaner og reiste på tur til andre bibliotek for å lære. Målet er å gjøre Lørenskog bibliotek til et grønnere bibliotek, både med tanke på drift, aktiviteter og arrangement.

Bærekraft er et drivende element. Gjennom å sikre at kasserte bøker blir gjenvunnet, kan litteraturen som ikke er like populære lenger gjenvinnes til nye, viktige fortellinger. Vi forsøker å bruke mindre plast, og tester nå ut hvor stort behovet egentlig er for at vi skal dekke bøker med plast for å få de til å vare ekstra lenge. Er effekten så stor at vi kan forsvare bruken av plast, eller varer de like lenge uten?

Lørenskog kommune

Det viktigste for oss er likevel aktivitetene for innbyggerne, uavhengig om de eller vi kommer med initiativet. Vi forsøker å drive aktivitetene så miljøvennlige vi klarer. Vi har hatt barneverksted der barn har laget sokkemonster av de enslige sokkene som dukker opp etter vask. Lekebyttedagen ble en suksess, der barnefamilier sto i kø for å bytte ut leker barna hadde vokst fra til noe nytt og spennende. Selv om leken har blitt brukt før kan den være like spennende for en ny eier. Slik deler vi på det som allerede er produsert og reduserer forbruket.

Og for den dyrkende lørenskauingen har vi startet frøbibliotek gjennom dugnad. Lån et frø på våren, så det og la det spire og gro. Deretter høste blomstene og grønnsakene, og levere nye frø tilbake til biblioteket. Der kan de overvintre til neste vår og en ny hageentusiast kommer for å låne frø til sin hage, og starter sirkelen på nytt. 

Bærekraftsmål 13 - stoppe klimaendringene

Stoppe klimaendringene betyr å handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem. Kultursektoren skal i planperioden jobbe aktivt med tiltak for å nå kommunens klimamål.

Kulturlivet har selv styrket sitt fokus på bærekraftig drift blant annet gjennom å gjøre bevisste valg ved innkjøp, transport, og energiforbruk. I 2021 ble grønt veikart for kulturlivet lansert etter initiativ fra kulturlivet selv. Veikartet skal gi inspirasjon til å tilpasse tiltakene til de enkelte kunstneres, kulturarbeideres og virksomhets forhold og behov, og gjøre det enklere å lage en plan for det grønne skiftet. 

Urbant landbruk: Vi har tre parsellhager i Lørenskog, og venteliste for å komme inn

Parsellhageprosjektene i Lørenskog startet opp i 2021. Det er blitt 3 parsellsteder i kommunen, Skårer gård, Fjellhamar og Løken. Det er 45 personer og grupper bare på Skårer gårdsmuseum, og med venteliste.

Prosjektet er dels en fysisk tilrettelegging og dels en organisering av mennesker som har ulik bakgrunn. På Skårer er det også et skolehagearbeid og sammen har de funnet en form som samhandler godt om andre arrangement på gården. Museene i Akershus (MiA) drifter dette som et grønt fagsenter. Dyrkningen fører med seg kortreist mat. Den skaper også samhold i ulike grupper, og skaper samtaler med folk av ulik kulturellbakgrunn om matproduksjon.

Lørenskog kommune

​Infotavler er satt opp for å opplyse om arbeidet og at flere kan få mulighet til å dyrke. Det drives opplæringsarbeid for parsellistene om jord- og dyrkingsforhold. Skårer gårds parsellforening etablererte seg som organisasjon med eget styre.

Museene i Akershus (MiA), som drifter museet ved Skårer gård og skolehagene, er deltaker i styret og har gjort skriftlig avtale med kommunen om bruken av arealene. Prosjektet støtter opp om vedtatt landbruksplan om at «Kommunen skal tilrettelegge for urbant landbruk». Det er et viktig element i utviklingen av en bærekraftig kommune og utvikler befolkningens evne til produksjon av egen mat i en beredskapstankegang.

Landskapsutvikling i Bjørndalen: Slik forhindrer vi at kulturlandskapet gror igjen

Prosjektet som startet i 2022, dreier seg om å utvikle kulturlandskapet til en gammel grend som er i ferd med å gro igjen, og å få fram kulturhistoriene i området. Det er møller og oppgangsager langs Ellingsrudelva.

Grunneierne i området har etter dette gått sammen, søkt og fått innvilget prosjekt om å videreutvikle området og å bringe kunnskap til friluftslivet som går i gjennom området. I dag blir området brukt av beitedyr fra Sørbygda og fra lokale geiter.

Landskapsarkitekt Amalie Svendsen leder prosjektet. Det skal settes opp tavle og istandsette arealer i 2023.

​

Bærekraftsmål 17 - Samarbeide for å nå målene

Samarbeid for å nå målene handler om å styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre arbeidet, og fornye både globale og lokale partnerskap for bærekraftig utvikling. Kulturfeltet er en arena for samarbeid mellom mange ulike yrkesgrupper, ulike sektorer og ulike nasjonaliteter. Kulturfeltet skaper forbindelser mellom mennesker og verdener, ulike tankesett og ulike ideer.

I et kunstnerisk samspill er helheten totalt avhengig av den enkeltes innsats. Kulturfeltet bidrar derfor til forståelse for hva det vil si å være en medborger og å ta ansvar for et fellesskap.

Tidligere rådhus og seinere kulturskole: nå er dette en ny møteplass på Fjellhamar

​For første gang har Lørenskog kommune inngått samdriftsavtale om lokaler med en frivillig organisasjon.

Lørenskog kommune inngikk avtale med Lørenskog sanitetsforening sammen med Lørenskog frivilligsentral i 2022 om drift av Aktivitetshuset Fjellhamar gård,  som har stått tom siden 2011. 1. etasje er pusset opp og oppgradert sammen med Lørenskog sanitetsforening. 2. og 3. etasje står for tur. Det er uvisst hvor gammelt huset er, men den eldste delen kan være fra ca. 1860. Fjellhamar hovedgård var opprinnelig sagbruks- og husmannsplass fra 1686.

Lørenskog kommune

Sanitetsforeningen tilbyr bla. åpen møteplass/kafé med enkel servering 2 dager i uka – én av dagene er temakafé med forskjellige innslag. Det er etablert et etterskoletid- tilbud for 5.klassingene fra Fjellhamar skole. Det er også utleie av lokalene.

Det gamle stabburet på Fjellhamar gård Lørenskog kommune

 

Tilbake til forsiden