Alternative boformer

Innbyggerne vil at boligen skal være både et skjulested og et stupetårn å kaste seg ut i livet fra. «Vi vil bo der vi føler oss trygge, hvor vi kan være oss selv og slappe av». Samtidig skal boligen representere muligheter. «Vi vil at boligen skal gi oss tilgang på livet!». Det betyr blant annet korte avstander til kollektivtransport, servicetilbud og møteplasser. Boligkvalitet og inkluderende bomiljø er en av de fire satsningsområdene i kommuneplanen. Gjennom boligpolitikk og samskaping med utbyggere og innbyggere vil kommunen gjøre sitt ytterste for at alle kan finne et sted å høre til.

Alle har et felles ansvar for å skape gode nabolag. I et godt nabolag er folk tilgjengelige for hverandre. Patrick skifter lyspære hos Inger, og hun passer katten hans når han er tre uker i Afrika. Lille Arun som går i barnehagen fikk endelig en «bestefar» da han ble kjent med Harald som bor i omsorgsbolig i det samme bygget.

Hvordan lykkes med alternative boformer?

Satse på boformer som gir mestring og tilgang på livet

Skal vi lykkes med å skape boformer som gir mestring og tilgang på livet, må både kommune, bolignæringen og innbyggere samarbeide. Helse-, omsorg- og mestringssektoren vil ta initiativ til tett samarbeid for å skape helsefremmende boformer. Dette handler blant annet om at det er behov for gode inne- og utearealer hvor mennesker møtes, gode servicetilbud i lokalmiljøene (nærbutikk, café, møteplasser med mer) og gode transportalternativer for alle generasjoner.

Farid Dino Omer / Lørenskog kommune

Klikk på feltet under for å lese hele historien.

Kul på hjul: Løkenåsen barnehage ligger vegg-i-vegg med omsorgsboligene i Løkenåsveien. To ganger i uken går barnehagebarna og de eldre på tur sammen – og alle har rullator.  

- Første gangen vi gikk på tur sammen merket vi at ungene syntes det var gøy å få dytte på en rullestol eller trille en rullator, sier Live Tjelmeland Paulsrud, kulturvert ved omsorgsboligene. 

Så moro var det, at Live tok kontakt med hjelpemiddellageret i kommunen for å høre om de hadde noen gamle rullatorer å avse – til barna.  

- Vi fikk fem stykker, så nå ruller store og små bortetter veien, sier hun. 

Tur til glede for store og små! Farid Dino Omer / Lørenskog kommune

Bidrar til livsglede 

Da Løkenåsveien ble bygd var det et mål å få til møter på tvers av generasjoner. I dag bor 28 beboere mellom 49 og 97 år i omsorgsboligene. I barnehagen går det 160 barn. 

«Vi trenger ikke gå på teater, vi!», kan beboerne i omsorgsboligene i Løkenåsveien gjerne si. 

I stedet kan de, om de ønsker, følge med fra takterrassen i eget leilighetskompleks når barnehagebarna i samme bygg leker ute, blir levert og hentet.   

Siden i vår har Live og barnehageleder Elin Alseth sørget for fellesskap mellom generasjonene. 

- Noen ganger deltar barna på beboernes trening. De sitter side om side, barna gjør som de eldre, tøyer og bøyer og vrir på anklene, sier Elin.  

I fjor lagde barnehagebarna julekalender og tente det store felles juletreet. I oktober var det fest, der eldre og barn laget mat sammen. På den festen fikk Reidun på 93 år en ny kavaler. Det startet allerede under matlagingen at en ung herremann stadig flyttet seg nærmere og nærmere Reiduns armkrok. En stund ut i festen måtte Reidun opp i leiligheten sin og hvile litt, og fikk med seg et herlig slengkyss på veien. Etter det har det blitt flere besøk og tegninger.   

- Reidun er gammel, forklarer gutten på fem år. 

- Så jeg må snakke langt inn i øret hennes. Og da får jeg lov til å bruke utestemme! 

Både Elin og Live fremhever generasjonsmøtet mellom de eldre og barna som unikt. Barnehagen jobber systematisk med barna i forkant av at de skal møte de eldre. De er med i prosjektet «Livsglede for eldre» og de har på seg gule trøyer når de er «på jobb». Kulturverten er overbevist om at disse møtene bidrar til en prosess, og ikke bare er «noe som skjer der og da».

- Vi ser at møtene kan starte en tankerekke; at noen kan komme på ting man ellers ville ha glemt. De eldre henter gjerne frem sine barndomsminner og forteller om dem til ungene.  

- Det har også vært flere av ungene som lurer på om en av de eldre kan bli med dem hjem, sier Live, noe som tyder på at unge og gamle har glede av hverandre. 

Alle tjenester kan ytes i alle boformer

Fremtidens økning i antall eldre tvinger oss til å tenke annerledes om boform og hjelpebehov. Vi tror ikke at det å flytte fra eget hjem og inn i en institusjon er det beste for folk. Det er heller ikke det de fleste ønsker seg når vi spør dem om egen fremtid. Vi har allerede gjort et skille mellom bolig og tjeneste. Dette gir samme mulighet for oppfølging enten innbyggeren oppholder seg i eneboligen hvor hun eller han har bodd hele livet, eller på sykehjem. Folk skal slippe å måtte flytte for å få en tjeneste. Vi ønsker at personer med hjelpebehov så langt som mulig eier egen bolig, og vi yter tjenester der de er.

Lørenskog prøver ut nye boformer som gir innbyggerne mer frihet enn sykehjem, og like god tilgang til tjenester og aktivitetstilbud. Omsorgsboligene i kommunen er et eksempel på en bærekraftig løsning for fremtiden. En tradisjonell sykehjemsplass krever bemanning som koster omtrent 1,4 millioner kroner i året (pr 2022). Til sammenlikning koster en plass i omsorgsbolig omtrent en tredjedel, fordi vi der kan yte tjenester på en annen måte. For mange gir dette også bedre livskvalitet enn sykehjem. En dagsenterplass koster under 200 000 kroner i året. Dette viser at innbyggerne kan få omfattende og varierte tilbud, som i større grad kan bli skreddersydd til den enkelte, til en langt lavere pris enn det en sykehjemsplass koster. Dette er også mer bærekraftig for fremtiden, når vi vet at tilgangen på arbeidskraft fortsatt vil reduseres.

Oppmuntre alle innbyggere til å planlegge for fremtiden

Helse- og velferdstjenestene vil initiere aktivitet som hjelper flere til å planlegge bedre. Hver og en av oss må selv ta ansvar for at boligen er tilpasset ulike livsfaser og endringer i helse. «Leve hele livet»-reformen har en kampanje som heter «planlegge litt», og regjeringen varsler nå en «Bo trygt hjemme»-reform. Begge disse tiltakene er rettet mot at eldre som ønsker det, skal bo hjemme så lenge som mulig. Mange eldre flytter fra enebolig til en mer lettstelt leilighet. For andre kan det være en bedre løsning å heller tilpasse den boligen de allerede har, slik at den blir mer tilrettelagt for alderdommen. Det må alle tenke på før behovet melder seg.

Tilrettelegge for gode og stabile bomiljøer

Mangfold beriker bomiljøer, og uten barn og unge blir det lite liv og røre. Når barna vil sparke ball på løkka kan det være trygt at det sitter noen pensjonister på benkene rundt og følger med. Uten et mangfold av etnisiteter får vi ikke samme tilgang på fargerike opplevelser fra alle verdenshjørner. Helse-, omsorg- og mestringssektoren vil teste ut ulike bidrag til sosiale og mangfoldige bomiljøer, hvor beboerne utvikler gode relasjoner på tvers av alder og kultur. Det er også avhengig av engasjerte styrer i borettslag, sameier og velforeninger. Vi vil ta i bruk teknologi og andre løsninger som bidrar til trygghet, aktivitet og samhandling over gjerdestolpene. For å få til dette vil kommunen ta initiativ til samskaping med innbyggere, frivillighet og næringsliv allerede i tidlig fase av byggeprosjekter.

Boområder med mange leietakere er gjerne preget av stor utskifting. Kommunen vil stimulere næringslivet til å komme opp med nye løsninger som gir flere utsikt til å eie bolig, et viktig bidrag til å bryte generasjonsoverføring av fattigdom. Innbyggere som er i en vanskelig livssituasjon, skal få hjelp til å skaffe seg en akseptabel bopel og øke sin boevne.

Farid Dino Omer / Lørenskog kommune

Klikk på feltet under for å lese hele historien.

Samler nabolag i felles «stue»: Kongla i Skårerbyen har blitt et sted der naboer kan møtes og bli kjent. Det bidrar til samhold og topp stemning når det inviteres til dugnad.   

Da Morten Granhaug ble valgt som styreleder av sameiet Skårerbyen 1, hadde han en klar plan for hvordan lokalet i første etasje best kunne utnyttes.  

- Selvaag bygget dette nabolaget og jeg kjenner til deres Plussbolig konsept med service og fellesaktiviteter. Mitt ønske var at vi kunne få til en miniversjon av dette, og det har vi klart, sier han.  

Løkkatunet er det første nabolaget i Skårerbyen. Sentralt mellom bygningene ligger signalbygget Kongla, der første etasje nå er innredet som et hyggelig felleslokale med møbler, tekstiler, bøker og grønne planter. Både utsiden og innsiden av Kongla er oppsiktsvekkende vakker.   

- Jeg var helt bestemt på at dette lokalet ikke skulle leies ut som fastfoodsjappe eller festbule, sier Granhaug.   

For prisen av en kinobillett i måneden kan alle de 250 boenhetene benytte seg av et helt nytt nabolagskonsept som er utviklet av styret sammen med nabolagsvert Camilla Midtdal, som er ansatt av Selvaag Bolig. 

Morten Granhaug og Camilla Midtdal er sikre på at godt naboskap kommer gjennom felles opplevelser og møteplasser. Farid Dino Omer / Lørenskog kommune

Nabolagsverten gjør enklere serviceoppgaver for beboerne, som for eksempel å vanne blomster og ta inn posten ved ferie, ta imot pakker eller låse inn håndverker når du er på jobb, men det viktigste er at hun er styrets forlengede arm for å jobbe med et godt naboskap. Midtdal tilrettelegger for at folk blir kjent og er tilgjengelige for hverandre.

- Det er viktig at det ikke blir for mye organisering fra meg eller dyrt, sier hun, som blant annet har organisert «damenes aften». Da kom naboer i alle aldre, den yngste var 27 år og den eldste 74. Da jeg reiste utpå kvelden, var det så hyggelig å se at ingen hadde lyst til å avslutte, sier hun.  

En annen gang fikk Midtdal noen muslimske kvinner til å dele Id-forberedelser med naboene. Da ble det hennamaling i felleslokalet.   

- Det viktigste for de som bor på Løkkatunet er tryggheten, tror Morten Granhaug.   

Felleslokalet og nabolagsverten gjør at man alltid føler at det er noen til stede, og noen til å svare på spørsmål.  

Styrelederen er sikker på at hvilket som helst sameie eller borettslag kan lage tilsvarende fellesskap med helt enkle virkemidler, og at det ikke bare er pensjonister som etterspør slike møteplasser.  

- Her bor det folk i alle aldre og fra alle kulturer. Det er viktig at alle er med på å lage et godt nabolag.  

Ifølge Granhaug ser han allerede resultater av innsatsen som er lagt ned. For eksempel er det en fryd å arrangere dugnad med så godt oppmøte. Beboerne snakker stadig mer sammen via app og Facebook. Når det tikker inn meldinger om at «nå blir garasjen min ledig i to uker hvis noen vil låne den», mener han det er et bevis på at man tenker på naboen.