Samskaping

Illustrasjon av to hender med et hjerte i mellom - Klikk for stort bilde

Hvis du levde i Norge i etterkrigstiden kan det være at du husker tiden da «kommunen bestemte»; formynderkommunens tid. Det var en tid preget av stor tillit til lover, regler, byråkrati og hierarki etter en tid med sterk uro. På 80-tallet gjorde imidlertid servicekommunen sitt inntog med innstilling om å lage tjenester til innbyggerne. Det er verken bærekraftig eller nødvendigvis godt tilpasset behovene innbyggerne har. Kommunens rolle er nå igjen i ferd med å endre seg. Fra å være en ren tjenesteyter, til å bli en tilrettelegger og stimulator for samskaping mellom ressursene i samfunnet som helhet; samskapingskommunen.

Bærekraftige og tilrettelagte tilbud skaper vi sammen. Innbyggere, kommune, pårørende, frivillige og næringslivet er likeverdige samskapingspartnere. Et likeverdig samskapingsforhold mellom kommune og innbyggere er en uvant tankegang for mange. Samtidig er denne endringen i tankesett en forutsetning for at vi skal lykkes med strategien; alle må ta et større ansvar for både eget liv og for utviklingen av lokalmiljøet. «Kommunen» er alle som bor, jobber og lever i Lørenskog, og ressursene vi har er de vi skaper i fellesskap.

Hvordan lykkes med samskaping?

Innbyggere, frivillighet, næringsliv og kommune finner gode løsninger i fellesskap

Det er sammen vi skaper morgendagens helse- og velferdstjeneste som balanserer livskvalitet for den enkelte og bærekraft for de mange. Vi vil være en innovativ helse- og velferdstjeneste, der vi stadig vil teste ut nye måter å samarbeide på rundt det som er viktig for innbyggerne. En felles visjon om et godt Lørenskog-samfunn for alle må være styrende for samskapingen, og initiativ kan komme fra alle parter. Det innebærer derfor også at det ikke alltid er de kommunale tjenestene som er førstevalget når noen har et behov. Både næringslivet og frivilligheten har et bredt utvalg tilbud og aktiviteter (som man blant annet kan finne gjennom Friskus), og ofte vil kommunens rolle være å støtte og slippe til initiativene som andre har. Det er verken realistisk eller hensiktsmessig å belage seg på at kommunen kan ha ansvar for alle tilbud i et samfunn.

Skal vi kunne samskape, må vi vite om hverandre og treffes. Det er viktig at kommunen legger til rette for arenaer for samhandling og samskaping, både på overordnet nivå og på den enkelte avdeling i tjenestene.

Deltagerne på gatelaget står oppstilt på en fotballbane - Klikk for stort bilde Lørenskog idrettsforening

Klikk på feltet under for å lese hele historien


Etablere strukturer for mer samhandling på tvers av faglige og organisatoriske grenser

Det er ikke mulig at alle avdelinger besitter alle typer kompetanse selv. Det betyr at vi vil jobbe frem strukturer som sikrer tilgang på kompetanse på tvers av organisatoriske grenser. Det tverrfaglige samarbeidet er nyttig der innbyggernes utfordringer er komplekse, og ingen kan nå målet alene. Vi er avhengig av hverandre for å lykkes. Dette krever at vi kjenner hverandres kompetanse og rammebetingelser og har god informasjonsflyt på tvers i organisasjonen. I tillegg trenger vi et oppriktig ønske om å samhandle, en lærende holdning til problemløsning og respekt for hverandres faglighet og bidrag. Hver samhandling krever at partene sammen finner nye løsninger og bedre arbeids- og samhandlingsmetoder.

Ansatte i kommunen sitter rundt et møtebord - Klikk for stort bilde Farid Dino Omer / Lørenskog kommune

Klikk på feltet under for å lese hele historien