Velferdsteknologi

Vi bruker ordet velferdsteknologi om alle tekniske løsninger som bidrar til å skape en enklere og tryggere hverdag for både innbyggere og helse- og velferdspersonell. Vi ser at innbyggere som har gode erfaringer med bruk av teknologi i hverdagen ofte har lettere for å ta i bruk velferdsteknologi.

Hvordan lykkes med velferdsteknologi?

Tilrettelegge for at innbyggerne kan anskaffe og ta i bruk velferdsteknologi selv

Vi ønsker å gjøre velferdsteknologi lett tilgjengelig og enkelt å ta i bruk. Både innbyggere og ansatte trenger økt kunnskap om hvordan digitale løsninger kan understøtte livskvalitet, mestring, trygghet, aktivitet og deltakelse. Kommunen skal samarbeide med næringslivet og frivillige organisasjoner om å spre kunnskap om velferdsteknologi, og ferdigheter til å kunne ta det i bruk. På denne måten kan flere skaffe seg velferdsteknologi uavhengig av kommunen. Kommunen kan bistå med velferdsteknologi som er ny, svært dyr eller krever ekstra kompetanse og innsats. Innad i kommunen vil vi være tydelige på hvem som har ansvar for anskaffelse, klargjøring, drift, vedlikehold og respons på de ulike teknologiene. Vi vil undersøke muligheten for å lette prosessen med å anskaffe velferdsteknologi som er kommunens ansvar (for eksempel ved å fjerne vedtaksbehov for alt som faller utenfor "nødvendig helsehjelp").

Etter hvert som teknologien blir rimeligere, lettere å anskaffe og mindre kompetansekrevende, blir den ikke lenger å regne for kommunens ansvar. For eksempel var det for 20 år siden mange som mente at det var kommunens ansvar å kjøpe inn støvsugere og mikrobølgeovner til innbyggere som trengte hjelp til rengjøring eller middagsvarming. I dag ser vi det som en selvfølge at innbyggere kjøper dette selv. For å henge med i den raske utviklingen, må ansatte fokusere bredere enn på et gitt utvalg av teknologi kommunen tilbyr. De må hjelpe innbyggere med å finne fram til teknologi/hyllevare som kan dekke deres behov.

Farid Dino Omer / Lørenskog kommune

Klikk på feltet under for å lese hele historien.

Skaper digital trygghet: Passord, innlogging, apper og sosiale medier. Å skulle navigere med én tommeltott og begrenset teknisk kunnskap kan være en utfordring for mange. Det ville Jarle Opseth gjøre noe med. 

- Jeg har en egeninteresse av å holde meg oppdatert, og jeg har sett hva andre kommuner har fått til, sier Jarle Opseth, som er avdelingsleder for kultur og frivillighet i kommunen. 

For seks år siden leste han om et tilbud i Drammen kommune, der eldre ble invitert til å være med på gaming-kvelder. Hensikten var å dytte flere over noen digitale barrierer, og gjøre dem kjent med spillverdenen. For å kunne gjøre noe tilsvarende i Lørenskog, etablerte Opseth et datakafé-samarbeid med Røde kors, Lions og Pensjonistuniversitetet.  

- Vi inviterte eldre fra nærområdet, og det ble ganske så populært, sier han. 

I dag er datakafeen blitt til «smartkafé» der alle som ønsker å delta kan være med. 

Blant de trofaste deltagerne er Steinar Bakkehøi. Han har jobbet som meteorolog, og var spesialist på skred før han ble pensjonist for 11 år siden. I dag har Bakkehøi og kona dagene fulle med frivillig arbeid og toppturer, men smartkafé forsøker han å prioritere.  

- Jeg var på mitt første datakurs i 1964, og har brukt dette verktøyet i jobben hele tiden. Allikevel var det en overgang fra data til nettbrett og smart-telefon. Det tok en stund før jeg gjorde den endringen, og da var det fint å få litt hjelp, sier han. 

Steinar Bakkehøi er fast deltager på smartkafé. Her får han hjelp og råd fra Jarle Opseth. Farid Dino Omer / Lørenskog kommune

Mer enn teknisk bistand 

Sammen med flere andre møter Bakkehøi opp annenhver mandag på Rolvsrudhjemmet. Stort sett er det pensjonister som dukker opp.  

- Mange lurer på hva slags mobil, PC og nettbrett de bør kjøpe, hvilke apper og programmer som er best, og hvordan de bruker sosiale medier. Det er det mange som er engstelige for, sier Opseth. 

Bakkehøi har etter hvert lært seg at det ikke er “så mye gæli” man kan gjøre.  

- Vi som kommer hit blir veldig oppdaterte og får hjelp til mange ting. Hvis noen har problemer, kan de spørre. Dette er jo et lavterskeltilbud og man må jo bare prøve seg. Når man først kommer i gang, merker man jo at de er veldig intuitive – det er liksom en selvfølge hvor man må trykke, sier han. 

Så langt har møtene på smartkafeen tatt utgangspunkt i felles problemstillinger, som for eksempel bruk av nettbank eller bruk av mobilkamera.  

- En gang dro vi på fotosafari på Losby – for å bli kjent med funksjonene til mobilkamera og hvordan man kan ha utbytte av bildene som lagres på kamerarull, sier Opseth.   

I høst har de viktigste temaene vært bruk av parkeringsapper og bank-ID.  

I møtet med deltagerne ser Jarle Opseth at smartkafeen også fungerer som en sosial møteplass.  

- For noen handler blir det også et sted å treffes utover det å få teknisk hjelp, tror Opseth.  

Satse på velferdsteknologi som øker effektivitet og kvalitet i tjenestene

Teknologi kan understøtte trygghet på en måte som menneskelig tilsyn ikke kan. Den fanger øyeblikkelig opp om noen faller på gulvet eller har gått seg bort om natten, mens hjemmetjenesten ville funnet ut dette på neste besøk. Teknologi kan også gi informasjon som gjør at tjenestene raskere kan oppdage for eksempel økende fallfare, og dermed sette inn forebyggende tiltak. Teknologi gir data som kan brukes til å utvikle tjenestene basert på sikrere kunnskap. Vi vil utforske dette mulighetsrommet, innenfor gitt lovregulering.

Teknologi du har hjemme, styrer du selv. På denne måten beholder du kontrollen over eget liv. Mange som har fått velferdsteknologi synes dette er det beste: at de slipper å planlegge livet sitt etter når hjelpen kommer. Velferdsteknologien avlaster tjenestene på enkelte områder, slik at kommunen kan styre de menneskelige ressursene mot oppgaver som mennesker løser best. 

For å bidra til å utvikle teknologi kommunene og innbyggerne trenger, vil Lørenskog kommune aktivt bidra i utviklingsprosesser. Lørenskog vil inngå i innovative anskaffelsesprosesser for å bidra til å utvikle teknologi vi trenger for å løse framtidens helse- og velferdsoppgaver.  Vi vurderer gevinster av velferdsteknologi både ut fra livskvalitet for innbyggerne og økonomi. Først og fremst skal velferdsteknologi føre til at den enkelte innbygger opplever mestring. Kompetanse og tjenesteutvikling som handler om mestringsarbeid og velferdsteknologi må derfor gå hånd i hånd.

Vi vil fortsette å utforske hvordan teknologi kan bidra til at alle innbyggere får tilgang og eierskap til egne data og større innsyn i prosesser. Teknologien skal bedre åpenhet og kommunikasjon, og bidra til et likeverdig samarbeid mellom kommune, innbygger og pårørende.

E-helse er bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for å bedre effektivitet, kvalitet og sikkerhet i helse- og omsorgssektoren, og det er et særlig satsningsområde i årene framover. Dette er en utvikling det vil være naturlig for Lørenskog kommune å være med på. Digital hjemmeoppfølging er en e-helseløsning som innebærer at innbyggeren har medisinsk-teknisk utstyr hjemme, foretar målinger på seg selv og registrerer de, slik at behandlerne kan følge med på utviklingen uten behov for en time på legekontoret eller sykehuset. Den direkte kontakten med behandleren kan også foregå digitalt. Dette er en e-helseløsning Lørenskog vil vurdere å ta i bruk når spesialisthelsetjenesten er klare for å bredde satsningen.

Farid Dino Omer / Lørenskog kommune

Klikk på feltet under for å lese hele historien.

Spiller seg bedre: Så lenge han kan huske har Håkon fått hjelp av fysioterapeut – både hjemme og på skolen. Da han fikk prøve ut spillteknologi, ble den samme treningen mer lystbetont.  

Håkons favorittspill handler om å jobbe på et verksted. Med VR-briller er det Håkon selv som befinner seg på verkstedet, der mange biler er inne til service og reparasjon samtidig. Via en tavle og engelsk tale får “mekanikeren” Håkon beskjed om hvilke jobber som skal gjøres. I hendene har han to kontroller som registrerer bevegelsene hans. Ergoterapeut Guro Nabben Nilsen følger med på en ekstern skjerm slik at hun kan gi tilbakemeldinger på aktiviteten han utfører.  

Når Håkon får bruke dataspill under trening synes han det blir mye morsommere. Idet han får på VR-brillene står han “på bilverksted og reparerer biler” Farid Dino Omer / Lørenskog kommune

Håkon går med støtteskinner og bruker rullestol hvis han skal bevege seg utendørs over lengre strekninger.  

- Som regel har Håkon ligget på en benk mens terapeuten tøyer, og han har gjort styrkeøvelser, noe han er veldig lei av. Han liker heller ikke at han skiller seg ut fra de andre i klassen, noe som blir ekstra synlig når terapeuten kommer dit, forteller Nilsen. 

 - Han har gitt uttrykk for at “det var helt håpløst" å få besøk av fysioterapeuten hjemme, fordi det var "det samme hele tiden", sier Nilsen. 

Svett av spill 

Ifølge henne fikk Håkon en opptur da de bestemte seg for å prøve ut spillteknologi i behandlingen av ham.  

Spillteknologi gir helt andre muligheter for å variere en treningssituasjon. Hjerneforskning viser også at det er bedre om treningen legger opp til å utføre oppgaver enn at terapeuten gir beskjed om å gjøre enkeltbevegelser. I stedet for å gjøre kjedelige knebøy, står Håkon nå i hockeystilling for å vinne et spill. Det er morsomt, og gjør at han orker å trene mye mer. 

- Hos oss spiller Håkon blant annet Xbox Kinect, Fruit Ninja og Job Simulator, et VR-spill som sørger for mye bevegelse. Han sier at han må bruke krefter, og det er tydelig at han blir svett og varm når han spiller. Han må for eksempel stoppe for å drikke vann flere ganger i løpet av timen, sier Nilsen.  

Hun mener at spillteknologi har hatt langt større effekt for Håkon enn hva de hadde forventet.  

-I tillegg til å trene motorikk, ble han også mer selvstendig på svært kort tid. Når han skal til oss nå, kan han for eksempel si: "Du trenger ikke å møte meg ved taxien, jeg kan komme opp til dere selv. Ringer når jeg er på vei". 

Helsegevinsten av et oljeskift 

Inne på “verkstedet” har Håkon fått inn en hvit kabriolet som trenger påfyll av olje. Mens han står på det ene beinet strekker han armen høyt etter oljekannen, noe som gir en god strekk i kroppen. Så må han beregne hvor mye olje som skal fylles.  

- Jeg må gjøre det fort, så det ikke renner over, sier han. 

Mens “jobben på verkstedet” pågår må Håkon snu seg etter all slags utstyr. Han strekker seg i alle retninger, og får på den måten utfordret balansen.  

Det morsomste er hjulskift, forteller han.  

Nilsen tror det hjelper for Håkons motivasjon å være utenfor hjemmet når han skal trene, da er det ikke så mange distraksjoner.  

- Å kunne bruke kroppen mens han spiller har vært viktig for Håkon. Nå ønsker han selv å fortsette treningen hjemme – hvis det er med spillteknologi. Til oss sier han at gjerne skulle kjøpt alle spillene selv, sier Nilsen. 

Utforske velferdsteknologi som øker aktivitet og deltakelse

Vi ønsker at innbyggere bruker teknologi som bidrar til mer fysisk aktivitet, og som gir nye muligheter for å delta i samfunnet. For alle generasjoner gir teknologi sosialt fellesskap, og kan hjelpe innbyggerne å holde kontakt med nettverket sitt. Det blir stadig utviklet nye løsninger for innbyggere som strever med psykiske helseplager. Kommunen ønsker også å bruke teknologi som fremmer større kjennskap til lokalmiljøet, og samarbeid med frivilligheten. Nasjonale føringer peker spesielt på velferdsteknologi som øker aktivitet og deltakelse blant barn og unge med funksjonshemming.