Økonomi

Hjelpestønad er pengestøtte til barn eller voksne som trenger langvarig, privat pleie og tilsyn.  

Les mer om hjelpestønad.

Grunnstønad er pengestøtte til ekstrautgifter når du eller barnet ditt har en varig skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse. Ekstrautgifter er utgifter du eller barnet ditt har fått på grunn av den medisinske tilstanden. Med medisinsk tilstand mener vi en varig skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse.

Ekstrautgiftene må vare i 2-3 år eller mer. 

Les mer om grunnstønad.

Pleiepenger sikrer deg inntekt når du ikke kan gå på jobb fordi du pleier et sykt barn. For å få pleiepenger må det være en sammenheng mellom sykdommen og barnets pleiebehov. Det vil si at behovet for pleie må være ut over det som er normalt, slik at barnet på grunn av sykdom ikke kan overlates til seg selv. Pleiebehovet må også være kontinuerlig gjennom hele dagen, og ikke bare knyttet til bestemte situasjoner når barnet trenger ekstra støtte. 

Nav vurderer barnets pleiebehov når du søker om pleiepenger. Derfor er det viktig at legen beskriver barnets pleiebehov i legeerklæringen. Det er kun leger i spesialisthelsetjenesten som kan skrive en slik legeerklæring.  

Les mer om pleiepenger.

Omsorgsstønad er en økonomisk kompensasjon til omsorgspersoner som utøver særlig tyngende omsorgsarbeid i hjemmet. Omsorgsstønaden innvilges for oppgaver som er omfattet av nødvendig helsehjelp og som ville blitt utført av kommunens helse- og omsorgstjeneste, hvis ikke den pårørende ga hjelpen. 

Omsorgsoppgavene må foregå i eget hjem. 

Les mer om omsorgsstønad.

Du kan søke digitalt om ekstra omsorgsdager hvis du har barn med langvarig/kronisk sykdom eller funksjonshemning som gjør at du har markert høyere risiko for fravær.  

Les mer om omsorgsdager.

Opplæringspenger sikrer deg inntekt under fravær fra jobb når du er i opplæring for å kunne ta vare på et barn eller en voksen.  

Les mer om opplæringspenger.

Personer som ikke kan ta hånd om interessene sine selv på grunn av en skade, sykdom eller funksjonsnedsetting kan få hjelp av en verge. En slik ordning, et vergemål, er frivillig og tilpasset ønskene og behovene til den som har verge. 

Det er statsforvalteren som oppnevner og følger opp vergene, og det er Sivilrettsforvaltningen som er sentral vergemålsmyndighet.  

Les mer om vergemål.

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Trenger du å vise frikortet, finner du det digitalt på Helsenorge. Med frikort slipper du å betale egenandeler for resten av kalenderåret.  

Les mer om frikort.