Krav til tegningsgrunnlag

Hva du må ha med på tegningene når du sender inn byggesøknad varierer etter type tiltak og hvilken reguleringsplan som gjelder. Det viktigste er at vi får tegninger av alle endringene som skal gjøres eller alt nytt som skal bygges, slik at vi forstår hva det er søkt om.

Slik går du fram

  1. Skal du bygge nytt? Da må du lage tegninger som gjør det enkelt å forstå hvordan bygningen din skal se ut. Tegningene må være i målestokk og målsatte. Du trenger vanligvis:
    • plantegninger (oppgi hvor store rommene er og hva du skal bruke de til)
    • snittegninger (må vise snittet på bygningen både på langs og på tvers, og du må angi høyde på etasjene)
    • fasadetegninger (må vise alle sider av bygningen, og terrenget rundt bygningen både før og etter endringen)
       
  2. Skal du bruksendre rom i boligen din? Ta kontakt med kommunen din og be om de siste godkjente plan-, snitt- og fasadetegningene av bygningen din. Bruk disse som utgangspunkt når du skal tegne og beskrive endringene du vil søke om. Du må legge ved:
    • plantegning for etasjen som bruksendringen gjelder. Tegningen må vise hvilke rom du vil endre, hva du skal bruke rommene til og hvor store disse rommene er
    • snittegning av rommet/rommene du skal endre. Snittet skal vise romhøyden og eventuelt plassering av vindu i yttervegg
    • fasadetegninger: blir det synlige endringer på utsiden må du legge ved fasadetegninger av fasadene som blir endret. Dette gjelder for eksempel hvis du skal sette inn eller fjerne vinduer eller dører. Sjekk med kommunen på forhånd om fasadeendringene utløser nabovarsling og en mer omfattende søknadsprosess.
       
  3. Finn fram situasjonskartet fra kommunen og bruk linjal for å tegne inn det du skal bygge eller rive i samme målestokk som situasjonskartet. Mål opp og tegn inn korteste avstand fra det du skal bygge eller endre, og fram til:
    • nærmeste bygg på egen eiendom
    • nærmeste nabobygning
    • nabogrense
    • midten av gang-, sykkel- eller bilvei
       
  4. Bor du i nærheten av for eksempel vann- og avløpsledning, trikke- eller togspor, høyspentledning eller noe annet som kan begrense hvor du kan bygge? Da må du måle opp og tegne inn avstander til dette på situasjonskartet. 
     
  5. Usikker på hvordan å lage gode tegninger? Da kan du få hjelp av en fagperson som en arkitekt eller ingeniør.
     
  6. Legg ved alle tegningene i byggesøknaden.
     
  7. Bruk veiviseren "Hvor stort kan du bygge" for å finne ut at bygninger og tilbygg ikke blir for store. Legg ved et utskrift av resultatet i byggesøknaden.

Eksempel på tegninger 

Nedenfor finner du et eksempel på tegninger for et eksisterende hus før og etter det er tegnet inn et  tilbygg. Tegningene viser bygningen før og etter. Plantegningen er øverst, fasadetegningen er i midten og snitt-tegningen er nederst (det som kalles snitt  A-A´). Kommunen kan kreve mer detaljerte tegninger eller be om andre opplysninger enn det som brukes i eksempelet.

I eksempelet er alt er tegnet inn på samme ark. Da slipper du å skrive inn samme avstander flere steder, og det er enklere å passe på at alle målene blir riktige.

Eksempel på målsatt tegning for et eksisterende bygg 
Eksempel på målsatt tegning av eksisterende hus.

Eksempel på målsatt tegning med tilbygg

Eksempel på målsatt tegning med av eksisterende hus hvor det skal bygges et tilbygg

Eksempel på situasjonskart

Nedenfor finner du et eksempel på hvordan et situasjonskart fra kommunen kan se ut. Du finner også et eksempel på hvordan et situasjonskart kan se ut etter at du har tegnet inn et nytt tilbygg. Når du har tegnet inn endringer og avstander kalles dette en situasjonsplan.

Eksempel på situasjonskart Eksempel på situasjonskart.

Eksempel på situasjonsplan

Eksempel på situasjonskart med endringer. Dette kalles en situasjonsplan.

 

Kilde: DiBK

Artikkelliste