Har korona endret oss?
Jeg tror også at koronaperioden har forandret noe i og rundt oss. Vi står fortsatt i en pandemi, og nå har vi gjort det i 18 sammenhengende måneder. Dette preger oss alle.
Mange blir utålmodige etter å leve «normalt» igjen. Det har vi sett gjennom sommeren, hvor mange har senket skuldrene fordi smitten har vært lav og mange har blitt vaksinert. Andre er nå engstelige og synes gjenåpningen av samfunnet går altfor fort. Med de høye smittetallene vi nå ser, i hovedsak blant barn og unge, er også det forståelig.
Risikonivået i Lørenskog vurderes nå av kommuneoverlegen til å være på nivå 3 - økende spredning. Hovedandelen av denne økningen er blant unge under 20 år, og spesielt blant ungdom i ungdomsskole og videregående skole-alder. For å forsøke å redusere smittespredningen blant disse, og på den måten begrense fraværet for elevene, har vi derfor innført tiltak i ungdomsskolene og de videregående skolene. Samtidig ser vi at smittespredning også skjer utenfor skolen. Derfor er det viktig at vi alle fortsatt følger både nasjonale og lokale anbefalinger.
Jeg forstår at det kan være vanskelig å se sammenhengen mellom smittesituasjonen og de tiltakene som gjelder nå. På den ene side har vi hatt omfattende og svært strenge smittevernstiltak i perioder hvor smittetallene har vært lavere enn de er nå. På den annen side er de fleste voksne fullvaksinert, og vi er i skrivende stund i gang med å vaksinere ungdom mellom 12 og 15 år. Derfor har vi mindre inngripende tiltak nå.
De unge har betalt en høy pris
Dette er i tråd med regjeringens strategi for pandemihåndtering. Den har forandret seg, hovedsakelig på grunn av vaksineringsgraden. Forenklet sagt er ikke strategien lenger å «slå ned» eller bekjempe viruset, men å ha kontroll fram til alle som skal ha vaksine har fått den. Og det er høyst sannsynlig bare uker frem i tid. Regjeringens nåværende strategi betyr i praksis at smittetallene alene ikke er like viktig lenger.
Fra nasjonalt hold ble det gitt føringer for at skolene skulle starte på grønt nivå etter sommerferien. Det kan kanskje være lett å tenke at viruset da ble sluppet løs blant de unge, men alternativet var og er dessverre ikke særlig bra det heller. Barn og unge har ikke hatt det lett disse 18 månedene, siden de vanligvis har sitt sosiale nettverk på skole og fritidsaktiviteter. Dette har vært sterkt begrenset det siste halvannet året. Kanskje de har måttet betale en høyere pris enn mange voksne.
Jeg som kommunedirektør er derfor glad for at vi forsøker å normalisere hverdagen igjen for barn og unge, til tross for at det nå i en periode gir høye smittetall. Som helseministeren sier: «de unge tåler viruset på en annen måte enn eldre og voksne med underliggende sykdommer».
Smittetallene i skoler og barnehager skaper naturlig nok uro blant mange foreldre og ikke minst ansatte. Jeg er derfor sikker på at det var riktig at kommunen prioriterte ansatte i skoler og barnehager frem i vaksinekøen i sommer, slik at de fikk best mulig beskyttelse fra skolestart.
Den nye arbeidshverdagen
For mange kontoransatte i kommunen var denne høsten også tiden hvor vi endelig kunne vende tilbake til arbeidsplassen vår igjen, og treffe kollegaer utenfor den digitale arenaen. Det gikk dessverre ikke lenge før vi nok en gang ble anbefalt å benytte hjemmekontor der hvor det er mulig. Vi får tro at det blir for en svært kort periode denne gangen.
Det snakkes mye om «den nye normalen» og «den nye arbeidshverdagen». Hva har arbeidslivet lært – på godt og vondt – i denne perioden? Vi har satt ned en arbeidsgruppe hvor arbeidsgiver, tillitsvalgte og vernetjenesten sammen skal se på hva vi har lært som vi skal ta med oss videre og hva som ikke har fungert så bra.
Det er mange hensyn som må vurderes også her. Det viktigste, og klart mest førende, er behovet for tilstedeværelse på arbeidsplassen av hensyn til våre innbyggere og brukere. Men også arbeidsplassens behov for samhandling mellom kollegaer, felles arbeidsmiljø, kompetanseoverføring og -utvikling, må vurderes sammen med den enkelte ansattes ønsker og behov for fleksibilitet og en best mulig arbeidssituasjon for egen del med eksempelvis arbeid hjemmefra. Det kan godt hende at dette vil utfordre rettferdighetssansen til noen, for det kan neppe praktiseres helt likt for alle uavhengig av den enkeltes arbeidsoppgaver og ansvar. Men jeg er sikker på at vi skal finne gode løsninger på dette sammen.
Nysgjerrig på ledelse?
Avslutningsvis vil jeg slå et lite slag for en av mine hjertesaker – god ledelse. God ledelse er avgjørende for at vi leverer gode tjenester til innbyggerne våre, at ansatte opplever et godt arbeidsmiljø, trives og har det bra på jobb. Og ikke minst at vi sammen skaper en god kultur i hele kommuneorganisasjonen.
Vi etablerte for noen år siden et internt lederutviklingsprogram for ansatte som ønsker å bli kjent med lederrollen og hva den innebærer. I programmet kobles de sammen med erfarne, dyktige ledere for å bli kjent med både lederrollen og seg selv. Gjennom hospitering, teori, undervisning og gode samtaler/refleksjoner får de kunnskap og innføring i sentrale temaer innen HR, økonomistyring og ledelse. Programmet kalles «Lederteft» og kjøres i gang igjen for femte gang nå i høst. Hvis du som ansatt har en leder i «magen», ja så er kanskje dette noe for deg. Da er det bare å søke!
Her finner du mer informasjon om Lederteft-programmet.
(Lenken virker kun for ansatte i Lørenskog kommune)
Optimistisk hilsen
Ragnar