Utfordringsbildet i offentlig sektor
Når det er sagt, de må også løses. En som virkelig fikk både salen og meg til å lytte var Gunnar Bowim, som har ledet helsepersonellkommisjonen. Kommisjonen la nylig frem sin rapport, og den har allerede fått mye omtale og oppmerksomhet. Personlig tror jeg den blir en såkalt «game-changer», for den inneholder kunnskap som helt sikkert vil forandre manges forståelse av det utfordringsbildet vi står foran i offentlig sektor i årene som kommer. La meg bare gi dere et eksempel;
- Aldersgruppen 80 år og eldre økte med 40 000 personer mellom 2000 til 2020, da var det rundt 230 000 personer over 80 år i Norge. Mellom 2020 til 2040 vil denne gruppen øke med over 250 000 personer. Aldersgruppen 80 år og eldre vil altså nesten doble seg.
- For første gang i moderne tid, fra midten av 2030-tallet, vil antallet personer i yrkesaktiv alder falle i absolutte tall. Denne utviklingen vil forsterke seg ytterligere etter 2040.
Demografiutviklingen betyr altså både en stor økning i antallet eldre og en reduksjon i antallet i arbeidsfør alder – samtidig. Det er åpenbart at både staten og kommunene må tenke nytt og annerledes rundt hvordan vi skal klare å tilby innbyggerne gode velferdstjenester i fremtiden. Den største utfordringen blir trolig verken penger eller politisk vilje – men å ha tilstrekkelig med mennesker og kompetanse til å ta vare på både yngre og eldre. Men, som rapporten også påpeker, det er ikke for sent å forberede seg på den situasjonen vi kommer til å stå ovenfor. Kommisjonen skriver:
«Den store personellveksten i helse- og omsorgstjenestene i senere år, i kombinasjon med fremtidig demografisk utvikling, innebærer at utviklingen i tjenestene ikke er bærekraftige. Selv om det er økende bekymring for rekrutteringsutfordringene, er det ennå ikke sammenbrudd i tjenestene, overordnet sett. Det gir et verdifullt handlingsrom og en stor mulighet for omstilling i helse- og omsorgstjenestene.
Vi står overfor krevende valg. Det er tid for handling.»
Bærekraftig samfunnsutvikling
Som kommisjonen peker på, det er ingen tvil om at vi står foran betydelige utfordringer i årene som kommer, men situasjonen er ikke uløselig hvis vi gjør kloke valg. Det gjelder på ingen måte kun helse- og omsorgssektoren heller, for dette vil prege alle virksomheter – både private og offentlige. Vi står ovenfor et komplekst utfordringsbilde og stort arbeidskraftsbehov også innenfor utdanningssektoren, det grønne skiftet og Forsvaret for å nevne noen. Vi må tenke helhetlig på bærekraft, ut fra de tre perspektivene som henger uløselig sammen: Klima og miljø, sosial bærekraft og økonomi. Det må til hvis vi skal klare å utvikle et godt samfunn også for kommende generasjoner.
Lørenskogs utfordringer
I Lørenskog har vi både særegne muligheter og spesielle utfordringer som vi må håndtere på best mulig måte.
For å ta det siste først, så preges vi fortsatt av stor tilflytning. Bare i fjor kom det over 2000 nye innbyggere, og vi var igjen den av de største kommunene i landet som vokste prosentvis mest. Dette har over tid krevd betydelige innsats av hele kommuneorganisasjonen vår og ikke minst medført store investeringer i blant annet omsorgsboliger, barnehager og skoler. Dette har resultert i at vi har opparbeidet oss en betydelig gjeld. Når renta nå stiger kraftig på kort tid, gir det en betydelig påvirkning på økonomien vår. I fjor hadde vi et noe svakere økonomisk resultat enn omkringliggende kommuner, og mye av det kan tilskrives økte kostnader til renter og avdrag. Når vi i tillegg ikke har inntektene som eiendomsskatt på bolig ville gitt (253 av 356 kommuner har dette ifølge Huseiernes landsforbund), betyr det at vi må forvalte pengene våre på en god måte og sørge for å få best mulige tjenester ut av hver krone. Det gjør vi også. Vi har både effektive og gode tjenester, selv om det helt åpenbart er mange områder vi helt sikkert kunne ha trengt mer ressurser.
På den annen side er det mange og relativt unge mennesker med barn som flytter til kommunen vår. Hvis vi sørger for at disse trives og velger å bli boende her, vil vi over tid kunne ha en yngre befolkning enn landet for øvrig. Det kan i fremtiden gi kommunen både gode skattebetalere og et fortrinn i kampen om arbeidskraften. Det er derfor viktig at vi fortsetter satsingen med å utvikle kommunen, slik at innbyggere trives, blir boende og lever gode liv i kommunen vår.
God og attraktiv arbeidsgiver
Apropos tilgang på arbeidskraft, så blir dette kanskje den aller største utfordringen for kommunene i årene som kommer. I den grad det har vært arbeidsgivers «marked», merker vi allerede nå at dette er i ferd med å jevne seg ut. Det blir derfor bare viktigere og viktigere å være en god og attraktiv arbeidsgiver. HR-strategien som jeg skrev om i forrige nyhetsbrev blir et viktig virkemiddel. Den skal bidra til at både dere som er her i dag og de som vi trenger i fremtiden velger Lørenskog som sin arbeidsplass. Etter forrige nyhetsbrev har vi allerede fått flere gode innspill på tiltak som vil kunne gjøre oss enda mer attraktive.
Det er selvsagt flere som peker på lønns- og arbeidsbetingelser, men det er også mange som nevner kompetanseutviklingsmuligheter, etter- og videreutdanning, stimulerende tiltak for arbeidsmiljøet, god ledelse, tilstrekkelig bemanning, god og riktig organisering av arbeidet og fysiske rammebetingelser for å nevne noe. Fortsett gjerne å sende innspill til enten HR-seksjonen eller meg. Jeg lover at alle innspill som kommer blir vurdert.
Selv om vi akkurat nå er presset når det gjelder økonomi, skal vi allikevel se nærmere på hvordan vi skal klare å skape et økonomisk handlingsrom for å gradvis kunne iverksette ulike tiltak som vi håper og tror kan ha god effekt. Vi får ikke til alt på én gang, men litt over tid håper jeg vi skal utvikle tiltak som viser at vi mener alvor med ambisjonen om å være «Norges beste kommune å jobbe i».
Nå nærmer det seg påske. Jeg håper virkelig mange får noen fine, velfortjente fridager.
Til dere som skal jobbe i påsken sender jeg en ekstra takk!
Ragnar