3. Stedsutvikling, bomiljø og bokvalitet

Gangvei gjennom blokkbebyggelse med grønne forhager - Klikk for stort bilde Lørenskog kommune / Jonas Ruud

Bokvalitet og inkluderende bomiljø er et av satsingsområdene i kommuneplanens samfunnsdel. Dette er viktige velferdstema i en kommune som Lørenskog med høy vekst, tilflytting og byggeaktivitet.   

Boligutviklingen framover må basere seg på bærekraft – både økonomisk, miljømessig og sosialt. Kommunens satsing på bokvalitet og inkluderende bomiljø innebærer å prioritere ulike boligtyper og tilgang til boliger i forskjellige boligtyper og -størrelser. Dette er viktig for at innbyggere skal kunne bo i Lørenskog gjennom alle faser av livet.

Kunst og kultur er viktige virkemidler for å skape tilhørighet og felleskap, noe som også er et satsingsområde i kommuneplanens samfunnsdel. Områdeutviklingen bør ivareta områdets identitet. Kjente markører og kvaliteter i området bør bevares og forsterkes for å sikre stedsidentitet og innbyggernes tilhørighet til sitt boområde.

Samtidig bør ny bebyggelse bringe nye kvaliteter til området. Gateløp og byrom bør utvikles i menneskelig skala, og det bør være et variert tilbud som gir levende bomiljø.

 

To ungdommer i samtale på en bank - Klikk for stort bilde Lørenskog kommune / Jonas Ruud

Krav til utformingen av områder, bomiljø og bokvalitet skal bidra til en bærekraftig utvikling av Lørenskog. En bærekraftig utvikling innebærer å legge til rette for gode omgivelser både i det bebygde miljøet, byrom og landskapet for øvrig og et variert og godt botilbud for ulike grupper. Tilrettelegging i bomiljøet for miljøvennlig forbruk og sirkulær økonomi vil også bli vektlagt. En slik by er en bærekraftig by.

God stedsutvikling bidrar til å skape fysiske rom for møter mellom mennesker. Parker, plasser og torg er byrom og arealer som kan brukes til lek, opphold og rekreasjon. Slike møteplasser er ønsket av ungdom og andre innbyggere.

I kommunens tettbygde områder kan funksjoner og kvaliteter i uteoppholdsarealene bedre ivaretas med felles, i stedet for private arealer. Dette er ivaretatt med bestemmelser om arealkrav per boenhet (MUA) og retningslinjer for friområder. Tilrettelegging for utendørs møteplasser bidrar også til å skape tilhørighet og fellesskap som er en av satsingsområdene i kommuneplanens samfunnsdel.

Gjennom bestemmelser og retningslinjer i arealdelen stiller vi tydelige krav til utforming av bebyggelse og hvordan byggeprosjekter skal bidra til å skape gode nabolag og trivelige bomiljø med mangfold og kvalitet. For å bidra til god bokvalitet og variasjon i boligtilbudet når nye boliger bygges, vil kommunen også samarbeide strategisk og ha dialog med bolignæringen.

Kommunens mål for god stedsutvikling er et overordnet hensyn som skal ivaretas i alle prosjekter gjennom gode, helhetlige løsninger. I enkelte tilfeller kan det vurderes om krav eller anbefalinger som er vanskelige å oppnå fullt ut på tomten, kan kompenseres ved at prosjektet tilføres spesielle kvaliteter som kommer beboerne direkte til gode og gir betydelig merverdi til området.

3.1 Samarbeid og innovasjon med bolignæringen

Samarbeid og innovasjon med bolignæringen vil være viktig for å undersøke nye løsninger, dele erfaringer og legge til rette for gode planprosesser. Målet er å skape sosialt og økonomisk heterogene og inkluderende boligområder, som i sum gir mangfoldige boligområder og nabolag.

 

Deltakere fra næringslivet på medvirkningsmøte - Klikk for stort bilde Farid Omer, Lørenskog kommune

 Utvikling av nye og innovative løsninger i konkrete boligprosjekter skal avklares tidlig i reguleringsplanprosesser og før det sendes inn planinitiativ. Dette er viktig for å avklare rammer og skape forutsigbarhet i reguleringsplanprosessen.

 

3.2 Nye bestemmelser for småhusområdene

Kommuneplanens arealdel skal sikre at fortetting innenfor eksisterende småhusområder skaper god bokvalitet og gode bomiljø. Dette er i tråd med satsningsområdet for bokvalitet og inkluderende bomiljø i kommuneplanens samfunnsdel og kommunens vedtatte retningslinjer for bokvalitet.

Kommuneplanens bestemmelser for småhusområdene skal sikre forutsigbarhet både for den som skal bygge, og for kommunal styring. Bestemmelsene skal gjøre det enklere å ivareta stedsidentitet og stabilitet i utviklingen, bokvalitet i nye boliger og estetisk utforming.

En stor del av boligområdene i kommunen består av ulike typer småhusbebyggelse. Det er store områder med villabebyggelse og mange områder med tettere småhustypologier som rekkehus og liknende. Småhusområdene skal i det vesentlige bestå som småhusområder. Det tillates fortetting innenfor rammene av kommuneplanens og den enkelte reguleringsplanens bestemmelser. Det er ikke ønskelig å legge til rette for fortetting utover dette gjennom reguleringsplaner for enkelttomter.

Ved transformasjon eller fortetting av småhusområder må det foreligge helt spesielle forhold for å kunne gå utover rammene i denne og andre gjeldende planer. Dette kan være særlig sentral plassering, hensynet til en helhetlig utvikling av et område eller andre tungtveiende samfunnsmessige hensyn. En slik fortetting må også være del av et overordnet grep der planlegging av infrastruktur og arealutnyttelse ses samlet innenfor et naturlig avgrenset område.

3.3 Gjennomføring av utbygging, rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler

Kommunen har eneansvar for utbygging av all sosial infrastruktur som følger av ny utbygging. Det følger blant annet av bestemmelsene om utbyggingsavtaler i forskrift til plan- og bygningsloven. Siden kommunen er i sterk vekst, er det inntatt en bestemmelse i arealdelen om rekkefølgekrav for sosial infrastruktur, slik at det sikres at nødvendig sosial infrastruktur er eller kommer forsvarlig på plass når områder bygges ut.

Det er også innarbeidet rekkefølgekrav som skal sikre at nødvendig offentlig teknisk infrastruktur og blå eller grønn infrastruktur blir etablert ved utbygging. Disse rekkefølgekravene skal konkretiseres og avklares videre gjennom reguleringsplaner. For offentlig teknisk infrastruktur og blå eller grønn infrastruktur som følger av privat utbygging, vil private ha et hovedansvar for hele eller sin forholdsmessige andel av rekkefølgekravene. I prioriterte utbyggingsområder vil kommunen vurdere bruk av områdemodeller for å sikre finansiering og gjennomføring av felles offentlig infrastruktur der flere grunneiere/utbyggere har finansieringsansvar.

Utbyggingsavtaler er et viktig virkemiddel for å sikre forutsigbar utbygging og gjennomføring av vedtatte arealplaner både for kommunen og private utbyggere. Kommunen vil videreføre praksisen med å tilby utbyggingsavtaler til utbyggingsprosjekter som er i samsvar med kommunens areal- og utbyggingspolitikk.

I arealdelens bestemmelser er det innarbeidet et oppdatert forutsigbarhetsvedtak for bruk av utbyggingsavtaler. Dette vedtaket er en forutsetning for at kommunen skal kunne forhandle utbyggingsavtaler. Det nye vedtaket vil bli gjort som en del av vedtaket av arealdelen.

 

Mennesker i forskjellig alder som koser seg i nærmiljøet - Klikk for stort bilde