Statlige føringer for skole

Skolen reguleres gjennom Opplæringslova med forskrifter og læreplanverket. Læreplanverket består av en overordnet del, fagplaner etter Kunnskapsløftet (K-06), prinsipper for opplæringen og fag- og timefordelingen. Dette er forskrifter til opplæringsloven og skal styre innholdet i opplæringen. I løpet av kommende planperiode vil læreplanverket revideres.

 

 

FORMÅL FOR GRUNNSKOLEN

«[…] Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet […]».

 

■   Opplæringslova § 1-1:

Læreplanverket Kunnskapsløftet

Overordnet del

Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av læreplanverket og ble fastsatt i september 2017. Overordnet del utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen. Den beskriver dermed det grunnsynet som skal prege praksis i hele grunnopplæringen. 

Fagplaner

Det er utarbeidet fagplaner for alle fag i grunnskolen. Læreplanen består av fagplaner med kompetansemål etter 4. trinn, 7. trinn og 10. trinn. Dette stiller krav til at skolene eller kommunen må jobbe med lokalt læreplanarbeid.

Grunnleggende ferdigheter

Kunnskapsløftet omtaler grunnleggende ferdigheter spesielt. Disse er innlemmet i alle fagplanene som betyr at alle lærere i alle fag har et ansvar for å arbeide systematisk med de grunnleggende ferdighetene:

•        lesing

•        skriving

•        regning

•        muntlige ferdigheter

•        digitale ferdigheter

De grunnleggende ferdighetene er forutsetninger for læring og utvikling i skole, samfunn og arbeidsliv. Ett ledd i den statlige styringen av skolen, er gjennomføring av nasjonale prøver på 5., 8. og 9. årstrinn. I tillegg gjennomføres obligatoriske nasjonale kartleggingsprøver i lesing på 1., 2. og 3. trinn samt i regning på 2. trinn. I Lørenskog gjennomføres også de frivillige nasjonale kartleggingsprøvene. Prøvene gir informasjon om ferdigheter i lesing, regning og engelsk.

Prinsipper for opplæringen

Prinsippene sammenfatter og utdyper instruksene i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven. De skal bidra til å synliggjøre skoleeieres ansvar for at opplæringen er i samsvar med regelverk, i tråd med menneskerettigheter og tilpasset lokale forutsetninger. Opplæringen skal fremme allsidig utvikling hos elevene og utvikle kunnskap og ferdigheter. Fellesskolen skal ha ambisjoner på vegne av elevene, gi de utfordringer og mål å strekke seg mot.

Fag- og timefordeling

Fag- og timefordeling fastsetter omfanget av opplæring i det enkelte fag og et minstetimetall i grunnskolen.

Sentrale styringsdokumenter

For å underbygge prioriteringer og strategier i denne planen, er dokumentene nedenfor lagt til grunn.

Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter

Meldingen omhandler en endring i ungdomsskolen, og har resultert i innføring av valgfag og skolebaserte utviklingstiltak rettet mot ungdomsskolene.

Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei

Stortingsmeldingen sier at opplæringen skal gi kompetanse og verdier som legger til rette for livslang læring, og motvirker sosiale forskjeller. Opplæringen skal bli mer variert og praksisnær for å treffe alle elever, slik at flere fullfører utdanningsløpet.Meldingen har først og fremst tiltak rettet mot videregående opplæring.

Meld. St. 26 (2016-2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen

Kunnskap er nøkkelen til fremtiden, både for hvert enkelt menneske og for samfunnet som helhet. For at barn og unge skal ha lyst til å lære, være motiverte og oppleve mestring må alle som har en rolle i utdanningssystemet bidra til å skape et miljø preget av lærelyst.

Meld. St. 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse – en fornyelse av Kunnskapsløftet 

Et samfunn i endring krever også en skole som fornyer seg. Regjeringen foreslår derfor å fornye fagene i skolen for å gi elevene mer dybdelæring og bedre forståelse. I tillegg vil den gi skolens brede dannelsesoppdrag en tydeligere plass i skolehverdagen. Dette skal være et langsiktig fornyelsesarbeid som bygger videre på Kunnskapsløftet, og på den måten også sikre kontinuitet for både lærere og elever. Stortingsmeldingen varsler at det skal utarbeides en strategi for fagfornyelsen som ivaretar bred involvering og tilstrekkelig tid til hvert trinn i prosessen.

Kompetanse for kvalitet – strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025.