​​Vedlegg

2.1 Internasjonale føringer

FN er klimaendringene og tap av naturmangfold to av de største utfordringene verden står overfor, og de må ses i sammenheng (IPBES & IPCC, 2021). Norge har vedtatt mange ulike internasjonale avtaler om å ta vare på klima- og miljø, blant annet Parisavtalen og naturavtalen. Noen avtaler er mer generelle, for eksempel FNs bærekraftsmål. Andre er mer spesifikke, for eksempel Bernkonvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr, eller Ramsarkonvensjonen som er en global avtale om vern av våtmarker.

2.1.1 Naturavtalen

En av de viktigste avtalene for å stanse og reversere tapet av naturmangfold ble vedtatt i desember 2022, også kjent som naturavtalen (CDB, 2022). Naturavtalen har 23 forvaltningsmål mot 2030. Se Tabell 3 under for en kort forklaring av hvert mål. Avtalen har også fire langsiktige hovedmål mot 2050:

1. Arealer med naturlige økosystemer er betydelig økt, utryddelsen av arter er stanset, og ville arter har levedyktige bestander med et genetisk mangfold.
2. Naturen forvaltes og brukes på en bærekraftig måte og naturgoder er ivaretatt og verdsatt.
3. Alle former for genetiske ressurser er beskyttet og rettferdig fordelt.
4. Oppnåelsen av målene er muliggjort gjennom tilstrekkelige ressurser, samarbeid og utveksling av kunnskap og teknologi mellom landene.

Alle land skal lage en handlingsplan for å følge opp naturavtalen. Den norske handlingsplanen for natur skal bidra til at vi når målene i naturavtalen. Handlingsplanen ble vedtatt januar 2025, og legger grunnlaget for hvordan kommunene skal forvalte naturen. Naturinngrep skjer i kommunene, og de fleste av inngrepene vedtas av det lokale selvstyret. Kommuner og lokalsamfunn er derfor helt avgjørende for å stanse tapet av naturmangfold. Kommunen har allerede et stort handlingsrom for å ta bedre vare på naturen, og naturavtalen er et godt rammeverk.

Tabell 3: målene i naturavtalen – kort forklart

Kilde: Naturavtalen enkelt forklart, WWF og CDB (2022)

2.1.2 FNs bærekraftsmål

Norge har vedtatt FNs bærekraftsmål. Bærekraftsmålene skal sikre en utvikling som ivaretar dagens behov uten at det går på bekostning av fremtidige generasjoners behov (FN, 2015). Det er tre dimensjoner som må ivaretas for at utvikling skal være bærekraftig: sosial bærekraft, økonomisk bærekraft og naturens bærekraft. Naturen er grunnlaget for alt liv, og er derfor fundamentet i en bærekraftig utvikling av både samfunnet og økonomien.

FNs bærekraftsmål følges opp i kommuneplanen og i arealstrategien, og legges til grunn for planleggingen i Lørenskog.

2.1.3 Tiåret for restaurering av natur

FN har vedtatt at 2021–2030 skal være verdens internasjonale tiår for restaurering av natur. Målet er å forebygge, stanse og reversere tapet av natur i verden. Forbedring av naturtilstand er nødvendig for å stoppe tapet av naturmangfold, for å nå FNs bærekraftsmål, og for å begrense effektene av klimaendringene. Gjennom naturavtalen har Norge forpliktet seg til å restaurere minst 30 prosent av tapt eller skadet natur innen 2030.

2.2 Nasjonale føringer

Norge har forpliktet seg til å stanse tap av naturmangfold gjennom FNs biomangfoldkonvensjon. Som en del av oppfølgingen, la regjeringen frem stortingsmelding 14 (2015–2016) Natur for livet – norsk handlingsplan for naturmangfold. I stortingsmeldingen etterlyser regjeringen kommunal planlegging som tar vare på naturmangfold. Kommunale naturmangfoldplaner som identifiserer og tar hensyn til nasjonale, regionale og lokale naturverdier, være viktige i interesseavveiinger.

Klima- og miljødepartementet har satt 24 nasjonale mål for klima og miljø. Målene forteller hva vi ønsker å oppnå, og hva som er ønsket tilstand for miljøet i Norge. For hvert mål er det indikatorer som brukes for å måle tilstanden og se på utviklingen. Tre av målene er for naturmangfold (Miljøstatus, 2023):

• Økosystemer skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester.
• Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen for truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres.
• Et representativt utvalg av norsk natur skal bevares for fremtidige generasjoner.

Økosystemer er komplekse, og det er utfordrende å si hvordan de påvirkes av våre aktiviteter. Det er derfor viktig å ha kunnskap om økosystemenes tilstand og utvikling, vurdere naturrisiko og følge samlet belastning og føre-var-prinsippene når vi tar beslutninger.

I Norge har vi sju hovedøkosystemer; hav, kyst, elver og innsjøer, våtmark, skog, kulturlandskap og åpne lavlandsområder og fjell. I 2024 har vi ikke et system for å si noe om hva som er god tilstand for alle økosystemene, men generelt er det en negativ utvikling på grunn av menneskelige inngrep og klimaendringer. For truede arter og naturtyper er tilstanden sprikende, men generelt er ikke tilstanden god nok for å nå målet om at ingen arter eller naturtyper skal utryddes. Det kan være mulig å bevare et representativt utvalg av norsk natur, men andelen vernede arealer øker sakte. For arealer som er viktig for verdiskaping, som skog, hav og kyst, er andelen særlig lav.

Oslomarkvassdragene en gruppe vassdrag som renner ut i Indre Oslofjord eller i Øyeren, og det inkluderer Fjellhamarvassdraget som dekker hele Lørenskog kommune. Vassdragene, inkludert hele nedbørsfeltet, omfattes av verneplan I for vassdrag (NVE, 2009). Det er egne rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag som kommunen etter plan- og bygningsloven må legge til grunn ved behandling av saker. Inngrep i vassdraget som kan redusere verdien for landskapsbildet, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø skal unngås (Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag, 1995). Lørenskogs kommunedelplan for differensiert vassdragsforvaltning legger de rikspolitiske retningslinjene til grunn.

2.2.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Kommunen har ansvar for å bidra til at nasjonale mål følges. Det er forventet at kommunal planlegging skal identifisere og ta hensyn til blant annet naturmangfold, grønnstruktur, kulturverdier, samfunnsutvikling og landskap.

Statsforvalteren er bindeleddet mellom kommuner og stat, slik at nasjonal politikk gjennomføres i regionene. Rollen til statsforvalteren utøves gjennom veiledning, dialog og tilsyn. Hvert år sender statsforvalteren ut et forventningsbrev til alle kommuner innen mange tema, blant annet naturmangfold og arealplanlegging. Statsforvalteren har også flere overordnede føringer for kommunal planlegging innenfor Statsforvalterens ansvarsområde som oppdateres ved nye eller endrede føringer.

Regjeringen legger hvert fjerde år frem nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging. Selv om disse forventningene ikke er juridisk bindende, skal kommuner og fylkeskommuner følge de opp i henhold til plan- og bygningsloven § 6-1. Forventningene, som bygger på Paris- og naturavtalen, fungerer som et nasjonalt planverktøy for å samordne nasjonale mål og interesser og gir bedre forutsigbarhet i planlegging.

I perioden 2023–2027 forventer regjeringen at kommunene gjennom helhetlig og langsiktig planlegging reduserer nedbygging av natur, planvasker, oppdaterer kunnskapsgrunnlaget og forbedrer tilstanden i og langs vassdrag. Det er også viktig at den samlede belastningen av tiltak tas hensyn til. Primærnæringene skal omstilles for å bli mer naturvennlige og ivareta naturmangfoldet i større grad enn i dag (Kommunal- og distriktsdepartementet, 2023).

Fremover må kommunene sannsynligvis synliggjøre konsekvenser og kostnader ved å ødelegge natur, for eksempel gjennom et naturregnskap. Et slikt regnskap vil gi oversikt over arealreserver, det vil si arealer som er satt av til fremtidig utbygging, men som ikke er bygd ut enda (Simensen, et al., 2023). Disse arealreservene kan vurderes jevnlig på bakgrunn av ny kunnskap og nye behov, og omreguleres til formål som tar bedre vare på naturen gjennom en prosess kalt planvask.

Regjeringen forventer at FNs bærekraftsmål og nasjonale klima- og miljømål legges til grunn i overordnet samfunns- og arealplanlegging. Kommunene skal redusere nedbygging av natur, særlig karbonrik natur, og prioritere fortetting og transformasjon før nye områder settes av til utbygging. Utbyggingsområder som ikke lenger er aktuelle, bør vurderes å tas ut eller reduseres i omfang gjennom planvask (Kommunal- og distriktsdepartementet, 2023). Gamle reguleringsplaner er en stor barriere for omstillingen til et mer klima- og naturvennlig samfunn, og oppdaterte planer er viktige for samfunnssikkerheten knyttet til klimaendringer (Kommunal- og distriktsdepartementet, 2023).

Regjeringen forventer at kommunen legger større vekt på natur- og jordvern, og unngår dispensjoner for å bygge ned natur og matjord. Planlegging, forvaltning og drift må være langsiktig og helhetlig på tvers av sektorer slik at naturen ivaretas i alle prosjekter og planer (Kommunal- og distriktsdepartementet, 2023).
Langsiktig og helhetlig planlegging er avgjørende for å stanse tapet av natur, for omstillingen til lavutslippssamfunnet og for å ivareta vannressurser. Noen av regjeringens forventinger til kommunal planlegging er spesifikke for vassdrag, blant annet at:

• Kommunene bidrar til gode miljøforhold i og langs vassdragene gjennom deltakelse i arbeidet med vannområdene, gjennomføring av miljøtiltak og god arealforvaltning. Bruks- og verneverdiene i vassdragene sikres i planleggingen, og nedbygging av vassdragsnatur og utfylling i vassdrag reduseres.
• Planleggingen bidrar til å sikre naturverdier og god miljøtilstand i vann, blant annet ved å unngå å planlegge for byggetiltak i våtmark når det finnes gode alternativer.
• Samfunns- og arealplanleggingen samordnes med planlegging av vannforsyning og avløp, inkludert overvannshåndtering og vurdering av naturbaserte løsninger.

2.2.2 Lover og bestemmelser

De tre viktigste lovene for å ivareta naturmangfoldet er naturmangfoldloven, forurensningsloven og plan- og bygningsloven. I tillegg er det det mange andre lover og forskrifter som i større og mindre grad brukes i naturforvaltningen, se noen utvalgte i Tabell 4 nedenfor.

2.2.2.1 Naturmangfoldloven

Formålet med naturmangfoldloven er å ta vare på naturmangfoldet, i dag og for fremtiden gjennom bærekraftig bruk og vern. Naturmangfoldloven definerer naturmangfold som det biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfoldet, og de økologiske prosessene (Naturmangfoldloven, 2009).

Loven ble vedtatt i 2009 som et av flere grep for å legge til rette for mer bærekraftig arealforvaltning i Norge. Siden da har loven i liten grad blitt brukt og fulgt opp i kommunal naturforvaltning (Multiconsult, 2014). Naturmangfoldloven har heller ingen sterke koblinger til plan- og bygningsloven (Stokstad, Hanssen, Holth, Junker, & Winge, 2020). Naturmangfoldet skal fortsatt ivaretas i forvaltningen, men på en annen måte eller med en annen tidsramme for å ta høyde for andre interesser og hensyn.
Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter eller fatter beslutninger som påvirker natur, for eksempel gjennom vedtak av bruk eller inngrep. Naturforvaltning skal være sektorovergripende og hensynet til naturmangfold skal inngå i alle nivåer i forvaltningen.

Det er flere sentrale forskrifter som er hjemlet i naturmangfoldloven, blant annet om fremmede organismer, prioriterte arter og utvalgte naturtyper. I tillegg til forvaltningsmål, stiller loven krav til kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemtilnærming og samlet belastning, i dag kjent som økosystembasert forvaltning. I praksis betyr det at beslutninger som påvirker naturmangfoldet skal være kunnskapsbaserte. Føre-var-prinsippet betyr at tiltak kan vedtas også ved utilstrekkelig kunnskap, men skader på naturmangfoldet skal unngås. Økosystembasert forvaltning betyr at konsekvensene av enkelttiltak ikke kan sees isolert, men må vurderes ut fra den samlede belastningen av tidligere og fremtidige tiltak.

2.2.2.2 Forurensningsloven

Formålet med forurensningsloven er å verne det ytre miljø mot skader fra forurensning og å redusere avfall. Ytre miljø innebærer både naturmiljø og menneskeskapte miljø, og skal også verne om det som ikke er direkte i vår interesse. Forurensning inkluderer flere ulike ting som kan være til skade eller ulempe for miljøet. Blant annet tilførsel av stoffer, væsker eller gasser, raske temperaturendringer, lys, støy og rystelser. Avfall inkluderer kasserte gjenstander, men ikke avløpsvann eller avgasser.
Formålet med forurensningsloven må sees i sammenheng med Grunnloven § 112 om retten til et miljø som sikrer helse, naturens produksjonsevne og naturmangfold (Forurensningsloven, 1981).

2.2.2.3 Plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven skal sikre at ulike samfunnsinteresser samordnes og avveies. Formålet er å sikre en bærekraftig utvikling i dag og for fremtiden, og loven gir grunnlaget for bruk og vern av arealer og naturressurser (Plan- og bygningsloven, 2008). Plan- og bygningsloven som styrer bruken av arealer som ikke er vernet etter naturmangfoldloven (Simensen, et al., 2022). Vedtatte arealplaner som i ettertid viser seg å ha negative konsekvenser for natur, eller dersom kommunen har fått oppdatert kunnskap eller et annet behov for bruken av arealene, kan endres med hjemmel i plan- og bygningsloven (Simensen, et al., 2022).

Tabell 4: andre viktige lover og forskrifter for å ivareta naturmangfold (ikke uttømmende liste)

2.3 Regionale føringer

Det er flere regionale føringer som påvirker Lørenskog kommunes planarbeid og arealforvaltning. Her oppsummeres noen av de viktigste planene og strategiene for regionen.

Den regionale vannforvaltningsplan 2022—2027 for Innlandet og Viken vannregion gir føringer for hvordan vannmiljøet og vannressursene i regionen skal forvaltes i et langsiktig perspektiv. Planen gir miljømål for alt vann i elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. Planen fremhever blant annet kommunens viktige rolle i forvaltning av naturmiljøet i og langs vann og vassdrag gjennom arealplanlegging.

For å bedre tilstanden i Oslofjorden, er det laget en egen helhetlig tiltaksplan som favner lokale og regionale tiltak på tvers av sektorer. Lørenskog er ikke en del av virkeområdet i planen, men vassdragene i Lørenskog er en del av Oslofjordens nedbørsfelt via Øyeren og Glomma. For Lørenskog er det derfor viktig å bidra med å redusere avrenning til vassdragene. I tiltaksplanen er god, flersjiktet kantvegetasjon et av de foreslåtte tiltakene, sammen med redusert utslipp, bedre rensing og oppgradering av ledningsnett (Klima- og miljødepartementet, 2021).

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus gir blant annet retningslinjer for at kommunene skal fortette i prioriterte vekstområder, tilrettelegge for redusert bilbruk, planvaske og prioritere blågrønne strukturer. Et av målene i planen er at naturmangfoldet i Oslo og Akershus skal forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om naturtyper og artsmangfold.

Den regionale planstrategien for Akershus 2024–2028 vedtas høsten 2024. En regional planstrategi skal legge føringer for planarbeidet i fylket. Planstrategien for Akershus setter langsiktige felles mål, blant annet om å oppnå arealnøytralitet, bevare natur, inkludert nærnatur, oppnå god tilstand i vassdrag og restaurere ødelagt natur.

Fylkene Akershus, Buskerud og Østfold har også utviklet et arealregnskap. Det består av ulike temakart, blant annet over nåværende og planlagt arealbruk i fylkene, naturverdier med mer. Arealregnskapet skal videreutvikles over de neste årene, og vil blant annet bidra til å danne grunnlaget for arealregnskap i de enkelte kommunene.

2.4 Lokale føringer

Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel setter rammene for utviklingen av kommunen. Kommunestyret i Lørenskog har vedtatt at utviklingen av kommunen skal være bærekraftig. Kommunens visjon er Lørenskog – grønn, trygg og mangfoldig. Det innebærer en bærekraftig utvikling som ivaretar naturen for fremtidige generasjoner.

Samfunnsdelen av kommuneplanen slår fast at Lørenskog skal ha en målrettet innsats for ren luft, ren jord, rent vann, for å ivareta matjord og bevare naturmangfoldet. Vedtatt arealstrategi og kommuneplanens arealdel legger til rette for å ivareta naturmangfoldet i plan- og byggesaker, og vi jobber systematisk med å redusere forurensning blant annet i drift og vedlikehold av infrastruktur, grønn mobilitet og forsvarlig avfallshåndtering. Arealstrategien sikrer også matjord, kulturlandskap og naturverdier, og prioriterer sammenhengende grøntområder og blågrønne strukturer. Et av hovedtemaene i arealdelen vedtatt i 2023, er naturmangfold og blågrønne strukturer. Marka, landbruksområdene og blågrønne verdier i kommunen skal ivaretas og sikres, og strategien for naturmangfold skal inngå i kommunens planarbeid.

Kommuneplanens samfunnsdel har fire satsingsområder som følger opp kommunens visjon. De fire satsingsområdene er tilhørighet og fellesskap, bokvalitet og inkluderende bomiljø, bred ungdomssatsing og trygg og miljøvennlig transport. Visjon og satsingsområder gjenspeiles også i arealdelen.
I planbeskrivelsen til kommuneplanens arealdel som ble vedtatt i 2023, står det blant annet at:

• Lørenskog kommune skal ta vare på natur og klima [...] (s. 4).
• [Kommunen skal ha] bærekraftig arealpolitikk [som sikrer] Lørenskogs matjord, kulturlandskap og naturverdier (s. 6).
• De store sammenhengende grøntdragene langs elvene skal ivaretas og styrkes (s. 6 og s. 21).
• [Ivareta og styrke] grønne forbindelser mellom boligområdene og Marka (s. 6)
• Markagrensa skal sikres (s. 19).
• [bevare] et rikt, variert landskap (s. 19).
• […] unngå utbygging i LNF-områder (s. 19).
• Grønne lunger, tilgjengelige vassdrag og sammenhengende natur- og kulturlandskap skal bidra til gode boområder, mulighet for rekreasjon i nærmiljøet og forbindelser til omkringliggende natur- og friluftsområder (s. 21).
• […] de store skogsarealene [og] små skogsholt skal bevares, også ved utbygging (s. 21).
• [sikre] åpne bekker og andre blågrønne løsninger [da det er viktig] for overvannshåndtering [, naturmangfold og rekreasjon] (s. 21).
• [hvis mulig,] gjenåpne vassdrag (s. 21).
• Lørenskog skal utarbeide en plan for naturmangfold, og funnene fra denne skal inngå i kommunens planarbeid. Målet […] er å få nødvendig kunnskap og oversikt for å gjøre gode og riktige valg for arealbruk og utbyggingstiltak. (s. 21).
• Ytterligere kartlegginger, blant annet av ravinelandskapet, vil kunne forsterke og detaljere hensynet til naturmangfold, både i retningslinjer for saksbehandling og ved neste revisjon av kommuneplanen. (s. 21).

Noen utvalgte planer kommunen har for å ivareta naturen i egen organisasjon og drift er:

• forvaltningsplaner for bever og hjortevilt
• hovedplan VA og vannmiljø
• klima- og energiplan
• kommunedelplan for differensiert forvaltning av vassdragene i Lørenskog
• kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap 2022–2030
• plan for mobilitet for Lørenskog kommune 2022–2032
• strategi for overvann og vassdrag
• temaplan for klima og energi 2017–2026
• temaplan landbruk Lørenskog 2017–2028
• tiltaksplan luftkvalitet
• ulike planer for mobilitet, landbruk, idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv
• økonomiplanen

Se alle planer på kommunens nettsider

Det er også flere prosjekter som de neste årene vil være viktige for forvaltning av naturmangfoldet i Lørenskog, blant annet

• arealregnskap
• grønn norm
• kartlegging av friluftslivets ferdselsårer
• klimabudsjett og klimagassregnskap
• verdsetting av friluftslivsområder