Nye Ord som gror - Språk, lese- og skriveplan for Lørenskog kommune

Lørenskog kommune har gjennom en årrekke prioritert god språk- og leseopplæring gjennom gjennomarbeidede planverk for barnehagen - Ord som gror lek og lær, og grunnskolen - Ord som gror – les og skriv. Arbeid med observasjon og kartlegging av leseferdigheter, samt god og systematisk oppfølging av dette arbeidet, har vært viktig i Lørenskogskolen. I nye Ord som gror – språk, les og skriv holdes dette oppe, samtidig som den nye språk, lese- og skriveplanen bygger på aktuell forskning, og er forankret i læreplan til Kunnskapsløftet 2020 (LK20).

Intensjonen med planen er å gi skolene i Lørenskog kommune et verktøy som kvalitetssikrer språk, lese- og skriveopplæringen og bidrar til felles forståelse og praksis. Lærerne skal legge til rette for at elevene engasjerer seg i møte med ulike tekster, og utvikler sin kunnskap på en variert og utforskende måte. Dette skal bidra til at alle elever får en god og tilpasset lese- og skriveopplæring, der det blant annet tilrettelegges for bruk av egnede hjelpemidler og gis faglig støtte av lærere med god kompetanse.

Denne planen er en retningslinje for arbeid med språk, lesing og skriving og er forpliktende for alle som arbeider i Lørenskogskolen.

Børge Tomter Camilla Sandstrøm Mathiassen
Direktør OUS Skolesjef

Ord som Gror: Lese- og skriveplanen for Lørenskog kommune er utformet av Liselott Marie Johansson, Helene Østrem, Hilde Beate Gulbrandsen Ueland, Beate Elisabeth Bjørndalen, Line Olafsen, Jofrid Nordal og Nina Tveterhagen.

Innledning

Språk er nøkkelen til menneskets læring og utvikling. For at elever skal trives, delta og bidra i samfunnet, må de ha gode, grunnleggende språklige ferdigheter. Det å forstå og utvikle seg muntlig, kunne lese og skrive, samt engasjere seg i fagene, er essensielt for å lykkes i skolen og i høyere utdanning og yrker.

Planens hovedmål:

Å styrke en god begynneropplæring i lesing og skriving
Å kvalitetssikre den videre opplæringen innen språk, lesing og skriving
Å jobbe forebyggende og tiltaksrettet mot språk-, lese- og skrivevansker
Sikre systematisk kartlegging og oppfølging av lese- og skriveutvikling gjennom SOL
Sikre god tilrettelegging og oppfølging av elever med dysleksi og utviklingsmessige språkvansker

Lærere i alle fag skal støtte elevene i arbeidet med de grunnleggende ferdighetene (LK20, s. 5). I lese- og skriveaktiviteter legges det opp til at elevene skal være aktive og engasjerte, og oppleve mestring og motivasjon. Fagfornyelsen vektlegger å arbeide tverrfaglig, gi rom for dybdelæring og berører sentrale samfunnsutfordringer gjennom tre tverrfaglige temaer (folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling)

De grunnleggende ferdighetene må ses i sammenheng med hverandre og på tvers av fag. Utvikling av faglig kompetanse skjer i samspill med utviklingen av grunnleggende ferdigheter i faget (LK20, s. 15).

Her kan du lese mer om hva som er nytt i norskfaget.

Språk og lesing

Opplæringen skal sikre at elevene blir trygge språkbrukere, at de utvikler sin språklige identitet, og at de kan bruke språk for å tenke, skape mening, kommunisere og knytte bånd til andre. Språk gir oss tilhørighet og kulturell bevissthet (LK20, s.9).

I Lørenskogskolen stimulerer vi til god språkutvikling ved å:

arbeide strukturert med ord og begreper på alle trinn i alle fag
utvide ordforrådet, både det hverdagslige og det akademiske
ha fokus på språklig bevissthet
legge til rette for språklige aktiviteter
ha fokus på samtale og dialog

Språket deles inn i tre ulike komponenter; innhold, bruk og form. Sammen er disse tre delene viktige i kommunikasjonen mellom mennesker. Som figuren viser henger de tett sammen, og er delvis overlappende (Udir.no). Ved å jobbe med språket på alle tre områdene, får elevene støtte til å utvikle kvalitet og dybde i språket.

Å være omgitt av et godt språklig miljø fra tidlig alder, vil medvirke til at eleven møter skolens faglige krav bedre forberedt. Vi må observere elevenes deltagelse og fungering og tilpasse språkopplæringen etter hvor de er i sin språkutvikling. Dette kan være med på å utjevne forskjeller, og gi alle et best mulig utgangspunkt for å lykkes i sin læring og utvikling.

Vi må være opptatt av å legge til rette for språklige læringssituasjoner. Elevaktive arbeidsformer henger sammen med dialogisk undervisning.

Å være språklig bevisst

I leseopplæringen er det avgjørende å øke elevenes kunnskap om det språket de snakker og bevisstgjøre om at talespråket både har et innhold (mening) og en form (detaljer). For å bli en funksjonell leser og skriver må elevene være bevisst strukturen i språket, og hvordan detaljene i språket har en funksjon. Å være språklig bevisst er en forutsetning for å kunne lære å lese og skrive.

Bruk av språkleker for å styrke elevers språklige bevissthet har vist seg å være en svært effektiv metode for å lette den første lese- og skriveopplæringen, og for å forebygge lese- og skrivevansker. Det arbeides aktivt og systematisk med språklig bevissthet gjennom hele grunnskolen.

Det første skoleåret må språkleker gjennomføres hver dag. Videre, på andre og tredje trinn, brukes språkleker for å videreutvikle og sikre ferdighetene.

«Språkleker», Jørgen Frost

Ord og begreper

Skolen må arbeide systematisk og strukturert med ord og begreper. Det å ha møtt ord flere ganger og i flere sammenhenger øker sjansen for god dybdelæring. Læreren må være oppmerksom på sine valg av ord i undervisningen, og heller forklare for mange, enn for få ord. Læreren må synliggjøre hva ordene betyr, og forsikre seg om at elevene har forstått dem. Dette arbeidet er like viktig på alle trinn og i alle fag. Ordforråd og begrepsforståelse legger grunnlaget for å utvikle en bredere leseforståelse. Begreper i fagtekster og matematikk bør forklares og gjennomarbeides felles i klasserommet og inngå i den helhetlige læringsprosessen.

«Hvordan arbeide med ord og begreper» (Statped)

Eksempel på hvordan arbeid med begreper kan jobbes med i klassen

Lesing

I Lørenskogskolen skal elevene:

tilegne seg tilstrekkelig avkodingsferdigheter for å sikre leseflyt
lese, tolke og reflektere over tekster i ulike teksttyper og fag
beherske ulike lesestrategier og å kunne lese og vurdere tekster kritisk
lese både på papir og digitalt

Lesing defineres som et produkt av avkoding og forståelse. Avkodingen er lesingens tekniske side. Med avkoding menes å forbinde lyd og bokstav. Avkoding rommer to hovedstrategier. Den grunnleggende fonologiske lesestrategien (lyder og stavelser trekkes sammen til ord) og den ortografiske (deler av ord og hele ord gjenkjennes direkte som eksakte enheter). En fonologisk strategi som er rask nok og sikker nok, er grunnlaget for utvikling av den ortografiske. Lesingen er automatisert når den ortografiske strategien er dominerende strategi. Når leseren møter ukjente ord og/eller skal kontrollere om avkodingen er riktig, må likevel den fonologiske strategien tas i bruk, på alle alderstrinn.

Forståelse er den meningsskapende delen av leseprosessen. Den støttes av generell språkferdighet, bakgrunnskunnskap og evne til å reflektere kritisk. Resultatet av leseprosessen – læringsutbyttet - blir dårlig dersom én av faktorene er svakt fungerende.

Fordi bokstavlæring er en sammensatt prosess, er det nødvendig å tilpasse undervisningen og gi elevene muligheten til å bruke, repetere og øve på bokstavene over tid. De som allerede leser må få tilstrekkelig med utfordringer, samtidig som det er svært viktig at elever med langsom utvikling må få oppleve mestring gjennom å arbeide i sin nærmeste utviklingssone (Rett bok til rett barn).

Balansert leseopplæring

Det finnes i hovedsak to ulike tilnærminger til leseundervisning; lydmetode og helordsmetode. I helordsmetoden blir lesing sett på som en naturlig, språklig prosess. Gjennom meningsfulle erfaringer med tekster oppdager barnet gradvis det alfabetiske systemet. I lydmetoden lærer barnet eksplisitt det alfabetiske systemet. Arbeid med fonembevissthet vektlegges sterkt. Sikker omkoding fra bokstav til lyd og sammenbinding av lyder til ord går forut for lesing av tekst.

I et klasserom med god leseundervisning benytter læreren en balansert blanding av lesing av helord og meningsfulle tekster, og undervisning av koblinger mellom bokstav og lyd.

Film om balansert leseundervisning fra Språkløyper

Systematisk observasjon av lesing (SOL)

SOL er et forskningsbasert verktøy som gir lærere støtte i arbeidet med å gjøre elevene til funksjonelle lesere.  Lesing er noe av det viktigste elevene lærer på skolen. Dersom eleven ikke mestrer lesing kan det gi vansker i skole, fritid og arbeidsliv.

Modellen viser normalutvikling og avsporing. SOL bygger på denne modellen.

Sol har til hensikt å være: 

Et praktisk verktøy som kan indikere hvor elevene er i sin leseutvikling. 
Et kompetansehevingsprogram for lærere. 
Et verktøy der hver elev kan følges i sin leseutvikling gjennom alle 10 årene. 
Et tilbakemeldingsverktøy til elever og foresatte.

Barns leseutvikling kan, litt skjematisk, beskrives som en trinnvis utvikling, der ny innsikt må erobres og ferdighet mestres før utviklingen kan gå videre til neste nivå. Kunnskap om leseutvikling er viktig for god tilrettelegging.

Logografisk strategi – leser ord som bilder
Fonologisk strategi – binder lyder sammen til ord
Ortografisk strategi – helordslesing
Økt automatisering og leseflyt
Strategisk lesing

Ut fra en modell for et normalt utviklingsforløp, som vist nedenfor, finner man hva eleven behersker, neste nivå og hva som må til for at eleven skal komme dit.

Modell for et normalt utviklingsløp

Leseflyt

Leseflyt krever at avkodingsferdighetene er automatiserte så godt at setninger, avsnitt og det meste av teksten leses med god intonasjon, forståelse og oversikt. Leseflyt må jobbes med på alle trinn, da det finnes flere automatiseringsnivåer, alt etter tekstens utfordringer. Uansett tekstnivå, er tilstrekkelig leseflyt en forutsetning for at leserens oppmerksomhet fullt og helt kan rettes mot innholdet.

Leselyst

Skolene må aktivt jobbe for å stimulere til leselyst. Ved å få gode leseopplevelser øker motivasjonen til videre lesing. Lesing bidrar også til å utvikle språk og ordforråd. Skolene skal legge inn ulike lesefremmende aktiviteter i sin lokale plan/årshjul.

Eksempler på tiltak som kan stimulere leselyst:

Skolebibliotek/ Lørenskog bibliotek
Leseaksjon/ kampanje
Bokuka
Bokbyttekveld
Rett bok til rett barn/ veiledet lesing
Lesekvart
Bokbad
DKS (Den kulturelle skolesekken)

Lesing på skjerm eller papir? La formålet med lesingen avgjøre

Lesing på skjerm og lesing på papir har ulike fordeler. Tilgang til begge er nødvendig for at elever skal bli gode lesere, og både digital lesing og lesing på papir er knyttet til mål i LK20. Opplæring i lese- og skrivestøttefunksjonene på iPaden er nødvendig.

Den første lesetreningen bør først og fremst innebære å lese på papir. Å lese på skjerm kan være mindre gunstig når grunnleggende, tekniske leseferdigheter skal øves inn – vokabulartrening, leseflyt og avkoding.

Samarbeid Skole - Hjem

Det er en klar sammenheng mellom et godt samarbeid mellom hjem og skole og elevenes faglige og sosiale læring og utvikling. Ved å etablere et godt samarbeid med foreldrene får lærere bedre innsikt i hvilke behov eleven har og hvordan eleven fungerer, og det blir enklere å legge til rette for eleven i skolehverdagen. Foreldrenes holdning til skolen er av stor betydning for elevenes engasjement og innsats på skolen. I en god samarbeidsrelasjon kan lærere bidra til at foreldrene får et positivt syn på skolen. (Udir)

Foreldreskole

Tilpasset opplæring i språk, lesing og skriving

Opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger (Opplæringsloven § 1-3). Læreren skal legge til rette for en opplæring som ivaretar både fellesskapet og hver enkelt elev, slik at elevene får best mulig utbytte av opplæringen og opplever mestring.

Tilpasset opplæring er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for at elevene skal oppleve økt læringsutbytte. Tiltakene kan være knyttet til:

organiseringen av opplæringen
pedagogiske metoder
arbeid med læringsmiljø
oppfølging av lokalt arbeid med læreplaner og vurdering

Les mer om tilpasset opplæring på Udir sine nettsider

Underveisvurdering

Tidlig innsats

Tidlig innsats er lovpålagt, Opplæringsloven § 1-4. Skolen plikter å gi et godt pedagogisk tilbud for å forebygge utfordringer, og sette inn tiltak umiddelbart når utfordringer avdekkes. Tiltak kan være å tilrettelegge innenfor det ordinære tilbudet og/eller ved å sette inn særskilte tiltak.

Når det oppstår nye behov underveis i utdanningsløpet, skal barn og elever få rask hjelp og tilrettelegging for å unngå at utfordringer vokser seg større. Det er viktig for at den enkelte skal oppleve seg som en verdifull del av fellesskapet og ha muligheter til utvikling og læring. Det er også verdifullt for samfunnet at alle får den hjelpen de trenger tidlig, slik at alle som har forutsetninger for det, kan utvikle seg til aktive samfunnsborgere som deltar i arbeidslivet og bidrar til verdiskapingen i landet.

Stortingsmelding om tidlig innsats

Ny start

Ny start skal være et tilbud for elever som blir hengende etter med å lære bokstavene, og iMAL er et eksempel på en metode som er godt egnet for disse elevene. Språklig bevissthet er også en viktig del i dette arbeidet. Oppstart av Ny start-kurs bør skje etter jul i 1.klasse, og gjennomføres én til én. For elever med fortsatt behov ved oppstart av 2.klasse, videreføres kurset fra høst til jul.

Det anbefales at man lærer bokstavene multisensorisk. En multisensorisk innkoding av bokstaven fører til at det dannes flere minnespor om bokstaven i hjernen, og forbindelsen mellom bokstav og lyd automatiseres raskere. Det er kun de innlærte bokstavene som bør brukes i arbeidet med ord, til både lesing og skriving. Det bør vektlegges at skrift og tekst har et meningsbærende aspekt.

Det må kartlegges jevnlig om gjennomgåtte bokstaver er automatisert.

Elevene arbeider med lese- og skriveoppgaver med utgangspunkt i bokstavene de mestrer.

Lesekurs

Det er velkjent at tidlig hjelp er viktig for elever som har lese- og skrive vansker eller som står i fare for å utvikle slike vansker. (Lesesenteret i Stavanger)

Med utgangspunkt i en balansert tilnærming til leseopplæring, kombinert med trening i fonemisk bevissthet, bokstav-lyd assosiasjoner, ordlesingsstrategier, leseflyt og leseforståelsesstrategier skal elever som viser tegn til lese- og skrivevansker tilbys lesekurs.

3.trinn

4. -7. trinn

Intensive lesekurs og klasselesekurs. Elever som fremdeles strever på mellomtrinnet skal følges opp med kurs. Kursene er i forhold til å benytte gode strategier som kompenserer for eventuelle sene utvikling og/eller vansker. Kursene kan gis klassevis og individuelt. Elever med dysleksi skal ha en egen plan som beskriver deres rett til kompensatoriske verktøy og opplæring av disse.

8. -10. trinn

Ny start og intensive lesekurs tilbys ved behov. Elever bør ikke tas ut av ordinær undervisning for å få leseopplæring. Dette kan løses ved at individuelle lesekurs gis i faget norsk fordypning.

Samarbeid omkring intensive lesekurs (Utgitt 11/9-2017, til Lørenskog kommune) Etablering og kvalitetssikring av intensive lesekurs (Kurshefte nr.5, Lørenskog kommune).

Klasselesekurs i alle fag

Klasselesekurs gjennomføres for å videreføre arbeidsmåter og strategier fra intensive lesekurs, samt for å bedre hele klassers leseferdigheter. Jørgen Frost sin helhetslesingsmetode kan være et utgangspunkt for kurset som gjennomføres på 4.-10. trinn. (se vedlegg for beskrivelse av organisering og arbeidsmåter). Hensikten med kurset er å gi alle elever verktøy for å bedre deres leseteknikk og leseforståelse. Det bør legges til rette for å jobbe med et bredt repertoar av tekster i alle fag i klasselesekursene, slik at leseopplæringen tar utgangspunkt i temaer og innhold elevene jobber med.

Hefte av V. Refsahl: Lesekurs i klassen. Håndbok for læreren (GAN – Aschehoug forlag).

Begynneropplæring

God begynneropplæring starter med funksjonell tilnærming til språk, lesing og skriving, gjennom naturlige læringssituasjoner. Elevene opplever læringsaktivitetene språk, lesing og skriving som en integrert del av undervisningen for øvrig. Den første lesetreningen skal også innebære å lese på papir. Å lese på skjerm kan være mindre gunstig når grunnleggende, tekniske leseferdigheter skal øves inn –vokabulartrening, leseflyt og avkoding.

Bokstavkunnskap

Funksjonell bokstavkunnskap er et av de viktigste opplæringsmålene i begynneropplæringen og en forutsetning for å oppnå gode lese- og skriveferdigheter i et alfabetisk skriftspråk.

I Lørenskogskolen bruker vi, i tilknytning til bokstavgjennomgang, en rask bokstavprogresjon. Rask bokstavprogresjon handler om å gi elevene tilgang til skriftspråket, og anledning til å øve og repetere, og tilpasse undervisningen til en mangfoldig elevgruppe.

Det er absolutt nødvendig at forbindelsene mellom fonem og grafem, lyd og bokstav, automatiseres. Fordi vi ikke vet hvilke sanser som er elevens sterkeste læringskanal, bør vi ta alle sanser i bruk i bokstavinnlæringen. I tillegg til det visuelle og auditive bør også det taktile og det kinestetiske sanseapparatet aktiveres ved å opparbeide bevissthet om hvordan lydene lages i taleapparatet.

Det er flere lyder vi må bruke flere bokstaver for å skrive. Eksplisitt og systematisk arbeid med sammensatte grafem er nødvendig, som diftongene (ei, ai, au, øy og oi) og sammensatte grafem (skj, kj, sj, hv, hj, gj og ng).

Når bokstav-lyd-forbindelsene er på plass, må dessuten stavelseslesing drilles inn. Stavelseslesing er en avgjørende strategi for nøyaktig avkoding av lange og komplekse ord.

Her kan du se en filmsnutt om rask bokstavprogresjon

Skriving i begynneropplæringen

Mange elever oppdager sammenhengen mellom lyd og bokstav gjennom skriving.

Det anbefales at man i begynneropplæringen legger til rette for å skrive seg til lesing ved bruk av elementer fra STL+. Vi skal jobbe med skriving helt fra skolestart, og elevene får tilgang til alle bokstavene med en gang. STL+ er en metode der elevene skriver ut fra egen fantasi og ut fra de ferdighetene de har. I denne metoden skal elevene få eksperimentere med egen skriving allerede før de har lært seg alle bokstavlydene.

Skrivingen må ha en mening eller betydning for den som skriver, og det må komme ut av et behov eller engasjement. Det at elevene selv kan skrive det de ønsker, selv om de ikke kan lese, gir en følelse av mestring. Elevene skriver tekster med mening fra første stund, og de får tidlig muligheter til å delta i meningsfulle lese- og skriveaktiviteter.

STL+ metoden har spesielt fokus på skriveaspektet i opplæringen, og elevene skriver mer med denne metoden enn ved tradisjonell skriveopplæring. Metoden gjør det lettere å drive med tilpasset undervisning siden hver elev arbeider ut fra sitt nivå. Fordi skrivingen får mye oppmerksomhet, må vi være nøye med å tilføre aktiviteter som omhandler lesing og språk i tillegg.

Å jobbe etter denne metoden forutsetter at elevene har tilgang til iPad, hodetelefoner og appen Skoleskrift.

Skriftforming

Når vi skriver for hånd, blir det satt igjen spor i et motorisk minne i en del av hjernen som er knyttet opp mot sansemotorikk. Dette minnet er en god støtte når vi skal gjenkjenne bokstaver (Mangen & Velay, 2010). Funksjonell håndskrift handler om skrivekvalitet og skrivehastighet. Elevene må få utvikle en skrift som er så automatisert at de ikke trenger å bruke energi på selve utformingen, men det er også viktig at andre klarer å lese det skriveren prøver å kommunisere.

Skolen tilrettelegger for utvikling av en funksjonell håndskrift på lik linje med opplæring i digitale verktøy. Blyanten skal ikke være en konkurrent til de digitale verktøyene, men en «samarbeidspartner» for å nå målet og det som gagner læring og mestring. (Håndskrift i en digital verden, Utdanningsforskning.no).

For at elevene skal kunne utvikle en funksjonell skrift må det settes av nok tid til å jobbe med dette.

Ifølge LK20 skal elever kunne skrive både ved hjelp av håndskrift og tastatur.

Filmsnutt om bokstavutforming

Innlæring av bokstavforming, små bokstaver

Den videre leseopplæringen

I den videre leseopplæringen endres hovedfokuset fra å lære å lese, til å lese for å lære. Samtidig er det viktig å opprettholde og videreutvikle avkodingsferdighetene. Gode lesere bruker gode lesestrategier. Lærer skal modellere bruken av lesestrategier i undervisningen og være en kritisk leser.

3. trinn, nøyaktighetens år

Før man begynner å fokusere på lesehastighet er det viktig at eleven har en sikker avkodingsstrategi (fonologisk avkoding). Det er slik avkoding som skaper nøyaktig lesing. For tidlig fokus på å utvikle lesehastighet kan føre til uønskede strategier. Dette må lærere være oppmerksomme på. Å lese høyt for lærer er en måte å avdekke dette på.

Elevene må ha opparbeidet en grunnleggende forståelse for det alfabetiske prinsipp og en sikker fonologisk avkodingsstrategi. Mye lesetrening vil være vesentlig på dette utviklingstrinnet. Når ord blir lest flere ganger øker sikkerhet og fart. Det er viktig å gi elevene tid til å opparbeide en nøyaktig lesestrategi før man tar dem videre i leseutviklingen.

4. klasse-knekken

Det er viktig å arbeide med ord som en integrert del av leseopplæringen, da det er sterk sammenheng mellom vokabular og leseforståelse.

«Fjerdeklasseknekken» viser til et uventet fall i skoleprestasjonene i fjerde skoleår. I norsk kontekst knytter vi det gjerne til overgangen mellom 4. og 5. trinn. Denne «knekken» blir forklart med at elevenes ordforråd er for lite utviklet til å forstå tekstene som blir brukt i lærebøker oppover på trinnene.

Lese for å lære

Det stilles stadig større krav til elevene lesekompetanse. Tekstmaterialet i fagene blir mer omfattende og utfordrende. De eldste elevene på mellomtrinnet og på ungdomstrinnet skal utvikles til bevisste strategiske lesere. Elevene skal finne informasjon, forstå og tolke, og det forventes at de selvstendig reflektere over form og innhold i teksten.

Strategier

Læringsstrategier er avgjørende for god læring og faglig utvikling. Parallelt med læring av fagstoff må det systematisk trenes på ulike strategier og øves over tid. Strategiopplæringen skal være en integrert del av arbeid i fagene. På 1. - 7. trinn vektlegges opplæring av ulike strategier, én ny strategi per år og vedlikehold av de allerede innlærte. På 8. -10. trinn skal elevene øve på å velge hensiktsmessige strategier utfra oppgavens formål. Se vedlegg for et eksempel på en strategitrapp.

Les mer om læringsstrategier i heftet fra sol-lesing.no.

Kritisk lesing

En kritisk leser gir teksten motstand, og stiller gode og mange ulike typer spørsmål til teksten. Elevene skal introduseres for mange ulike typer tekster, slik at de blir godt kjent med forskjellige typer tekst og struktur. Å være en kritisk leser innebærer å kunne vurdere om premissene forfatteren legger til grunn er gyldige, samt å reflektere over forfatters intensjon.

Overgang til ungdomsskolen

Eleven møter en stadig større tekstmengde på ungdomstrinnet, med økende forventninger til både god leseflyt og forståelse av fagspesifikke tekster. Krav til eleven om å forstå, bruke og reflektere blir stadig mer utfordrende. I tillegg til at barneskolenes kartleggingsresultater blir rutinemessig overført til og gjennomgått ved den aktuelle ungdomsskolen, er det nødvendig at ungdomsskolene kartlegger elevenes leseferdigheter tidlig etter oppstart i 8. klasse. I tillegg til at nødvendige tiltak settes inn, skal elever med forsinket leseutvikling raskt få tilgang på, og opplæring i, aktuelle hjelpemidler og verktøy. Det bør vurderes om også foresatte skal få informasjon og tilsvarende opplæring. Kartleggingsresultatene samles i et system slik at omfanget av elever og deres vansker blir oversiktlig, og både tiltak og leseutvikling kan overvåkes og evalueres jevnlig igjennom hele ungdomsskolen. Elever med et ekstraordinært behov for oppfølging av grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving eller god strategibruk i ungdomsskolen, bør få et tilbud om oppfølging av dette uten å måtte tas ut av ordinær undervisning i fag.

I tillegg til særskilt oppfølging av elever med vansker, skjer den vesentlige leseopplæring på klassenivå. Ved å ta utgangspunkt i aktuelle temaer i fagene, kan det utarbeides lesetekster der det primære målet er å jobbe med språklig bevissthet, leseflyt og -forståelse. På denne måten videreføres det gode arbeidet med elevenes tekniske leseutvikling, språklige nysgjerrighet og morfologiske innsikt. Maler og inspirasjon til tekster og detaljoppgaver kan hentes fra: Hefte av V. Refsahl: Lesekurs i klassen. Håndbok for læreren (GAN – Aschehoug forlag).

Den videre skriveopplæringen

I Lørenskogskolen skal elevene:

uttrykke seg skriftlig gjennom både personlige synspunkt og faglige perspektiv, samt skrive ulike typer tekst tilpasset formål og mottaker
utvikle og strukturere egne tanker skriftlig
presentere og formidle kunnskap skriftlig i ulike fag
beherske ulike skrivestrategier tilpasset formålet

Fem prinsipper for god skriveopplæring:

Elevene skal i alle fag møte skrivesituasjoner som er autentiske, har et tydelig formål og en mottaker. Fem prinsipper for skriveopplæring:

• Skriv mye på fagenes premisser, og bruk skriving i kunnskapstilegnelsen.
• Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling.
• Gjør elevene til strategiske skrivere.
• Gi rammer som støtte for elevenes skriving.
• Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving.

Tenkeskriving og presentasjonsskriving

Skrivetrekanten

Skriving må oppleves som en meningsfull aktivitet som har autentiske eller tilnærmet autentiske mottagere. Skrivetrekanten er anbefalt å bruke i planlegging av skriveoppgaver. Modellen har fokus på at tekster har et innhold (hva), er skrevet på en bestemt måte (hvordan) og har et formål (hvorfor og til hvem). Alle sidene i trekanten er gjensidig avhengig av hverandre, og i skrivesituasjoner må alle sidene vektlegges.

Kritisk skriving kan fremmes ved å bruke denne modellen.

Skrivestrategier

Eksplisitt opplæring i skriving er avgjørende for at den videre skriveutviklingen blir god. Elever trenger strategier, støtte og stillas for å bli gode, fagspesifikke skrivere.

Modelltekster kan være en inspirasjon for egne skriveoppgaver, og elevene kan bruke mønster fra modellteksten i egen tekst. For å unngå at elevene blir for opptatt av innholdet og modellteksten blir for styrende anbefales det å bruke flere enn én modelltekst, samt å ha språklige samtaler om modelltekstene i etterkant.

Sirkelen for undervisning og læring.

Skriverammer benyttes når eleven trener på å strukturere egen tekst, samt skrive på fagets premisser.

Skriverammer Intowords

Skriverammer Skrivesenteret

Prosessorientert skriving

Dysleksi og språkvansker

Dysleksi og språkvansker kjennetegnes av sen utvikling og vedvarende vansker. Godt forebyggende arbeid og tilpasset opplæring er avgjørende for å utnytte elevens læringspotensial. Gode rutiner for å følge den enkelte elevs utvikling er en forutsetning for å kunne tilpasse undervisningen og gi adekvat hjelp og støtte. Tiltak skal dokumenteres på skole-, klasse- og elevnivå. (Se vedlegg)

Dysleksi

Snowling (2013) beskriver dysleksi slik: “Dyslexia is a life-time persistent disorder which affects the ability to read and spell.” Ved dysleksi har utfordringene med lesing og skriving et biologisk opphav og knyttes til vansker med å prosessere lydene i språket (Grosjean, 2019).

Under leseinnlæring har eleven ofte vanskelig med å automatisere bokstavlydene. Usikker bokstavkunnskap vil belaste korttidsminnet i for stor grad når eleven skal lese ord. Automatiseringsvanskene gjør seg også sterkt gjeldende når den fonologiske lesingen (å trekke sammen bokstavene til ord) er kommet i gang.

Elever med dysleksi må ofte ha ekstra trening for å automatisere elementer som forstavelser, endelser, komplekse grafemer, høyfrekvente ord m.m. Først når avkodingen blir sikker nok, vil hastigheten kunne øke. Dette gjelder på alle trinn i utviklingen. Det er de gode og riktige strategiene som fører til best mulige avkodingsferdigheter.

Forslag til mer lesing om dysleksi

Foreldre til barn med dysleksi skal få kompetanse gjennom kurs og veiledning på den enkelte skole. Det er viktig å følge opp foresatte tett i perioden etter at barnet har fått påvist dysleksi. Foreldre skal få kunnskap om hva dysleksi er og hvordan hjelpe barnet gjennom Workshops på den enkelte skolen. Workshopen skal inneholde innføring i kompensatoriske hjelpemidler.

Utviklingsmessige språkvansker

Utviklingsmessige språkvansker gjør det vanskelig å tilegne seg ord og begreper. Vanskene deles i impressive vansker (vansker med språkforståelse), ekspressive vansker (vansker med språkproduksjon), kombinasjon av ekspressive og impressive vansker, samt fonologiske vansker (vansker med språklydsystemet). Vanskene er ofte sammensatte. Utviklingsmessige språkvansker og dysleksi forekommer i omtrent like stor grad.

Ekspressive språkvansker kjennetegnes ved at barnet har et begrenset aktivt ordforråd, problemer med språklydsystemet, problemer med grammatikk og med å produsere lange og komplekse setninger. De kan også ha ordletingsvansker. Impressive språkvansker kjennetegnes ved en svak språkforståelse som skyldes problemer med få tak i ords betydning. Barnet kan også ha problemer med å forstå lengre og mer komplekse setninger. Impressive vansker opptrer ofte sammen med ekspressive, men kan også opptre alene. Sistnevnte er vanskelig å oppdage.

Modell hentet fra statped:

Elever med utviklingsmessige språkvansker kan i tillegg ha sosiale og emosjonelle utfordringer.

De vil trenge tilpasninger i klasserommet.

Skolens lokale plan for språk, lese- og skriveopplæring

Etter Kunnskapsløftet lager skolene i Lørenskog sine egne, lokale språk, lese- og skriveplaner. Den enkelte skole skal utarbeide en implementeringsplan.

Planene skal bygge på «Nye ord som gror» og bør (avhengig av trinn) bl.a. inneholde:

Plan for kompetanseutvikling og erfaringsdeling
Plan for systematisk observasjon av lesing - SOL
Plan for språkutvikling og språkstimulerende tiltak
Timer avsatt til ”Ny start” og andre lesetiltak (lesekurs/klasselesekurs)
Plan for arbeid med lesing, skriving og læringsstrategier på trinn
Plan for generelle lesestimulerende tiltak på trinn
Oppfølgingsplan for elever med språk-, lese- og skrivevansker (felles mal)

Skolens plan for språk, lese- og skriveopplæring skal være forpliktende for hele skolen og skal brukes aktivt. Den skal sikre progresjon, helhet og sammenheng innenfor språk, lese- og skriveopplæringen gjennom hele skoleløpet. For at hver enkelt elev skal oppleve mestring, må prinsippet om tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging ivaretas. Elever som strever, skal ha tilbud om tidlige tiltak (jfr. Tidlig innsats).

Alle skoler skal ha en eller flere språk, lese- og skriveveiledere på skolen. Det anbefales at det er flere ansatte på hver skole som innehar disse rollene da dette vil være med på å skape et tydelig profesjonsfelleskap. Ledelsen må ha et tett og jevnlig samarbeid med språk, lese- og skriveveilederne.

Språk, lese- og skriveveileder og/eller spes.ped.koordinator bør ha plass i skolens plangruppe.

Vedlegg

Utskriftsvennlig versjon

Publisert av Robin Sebastian Fjeldstad

Sist endret 10.01.2024 13.22