Å høre til
Til deg som synes det er vanskelig å vite hvor du hører til. Til deg som blir stilt spørsmål om hvor du kommer fra og/eller hvor du EGENTLIG kommer fra. Til deg som ser annerledes ut enn de fleste i klassen din eller på jobben din.
Til deg som føler at du ikke passer inn i den rollen du er født i. Til deg som føler at hjertet ditt ligger i en annen kropp.
Til deg som bærer turban. Til deg som bærer hijab. Til deg som går med et klesplagg som skiller seg ut i mengden. Som merkes.
Til deg som har valgt å leve alene. Til deg som føler at du ikke hører til i den klassiske «partnernormen» i samfunnet. Til deg som er en alenemamma. Til deg som har valgt å ta andre valg enn din jevnaldrende.
Til deg som har vokst opp med foreldre som ikke har råd til fotballtreningen kompisene dine drar på. Til deg som har samme, kjedelige brødskive til lunsjen på skolen hver dag sammenlignet med de fancy lunsjrettene til klassekameratene.
Til deg som ikke klarer å få med deg alt de rundt deg sier. Til deg som hører dårligere enn de andre. Til deg som faller ut av samtalene. Til deg som har et usynlig handicap.
Til oss som føler oss utenfor. Til oss som har en opplevelse av å ikke høre til.
Hvordan samles vi? Hvordan skaper vi mening sammen?
Vent litt. Stopp litt opp. Ser du at vi alle leter etter det samme? At vi alle forsøker å høre til? At vi alle er forskjellige og skiller oss ut fra mengden på hver vår måte? Det er lett å tenke at du er alene, men åpner du blikket litt, ser du at det er mange som føler seg alene i flokken, og derfor er du ikke alene.
Skrevet av:
Harveen Kaur, Forebyggende psykisk helsetjeneste i Lørenskog.