Slik lages skøytebanene i Lørenskog

I vinter skal det som alltid legges skøytebaner i Lørenskog. For mange er skøytebanene en fin måte å komme seg ut og i aktivitet på, både for voksne og barn.

Skøyteis blir til

I vinter skal det som alltid legges skøytebaner i Lørenskog. For mange er skøytebanene en fin måte å komme seg ut og i aktivitet på, både for voksne og barn.

En av de som sørger for at det er is på skøytebanene i kommunen er avdelingsleder i park og idrettsanlegg, Jostein Sævik.

– Det er jo mange som ønsker å bruke isen. Alt fra små barn som skal lære å gå på skøyter til uformelle ishockeykamper. Og det er et kjærkomment treffsted for familier en søndag formiddag. 

Hvordan blir isen til?

Men mange vet kanskje ikke hvordan man lager en skøytebane med god iskvalitet og hvor mye arbeid som egentlig ligger bak. 

Kenneth Skjørsæter og Bjørn Stenrud har lang fartstid og dette er den tolvte vinteren de skal legge is på skøytebanene i Lørenskog.  

– Noen ganger må vi sprøyte vann opp til 14 runder per bane for å få en is du kan gå skøyter på, forklarer Kenneth. Vi bruker gjerne en tank på 4500 liter på en runde, så det blir jo mye vann. 

Grus blir til is

Det er grusbanene i Lørenskog som islegges. Asfalt fungerer også, men den tiner fortere til våren. Kenneth og Bjørn venter til det blir fem cm. med tele, og det tar gjerne to til tre dager med kuldegrader under fem minus. Tele er viktig for at vannet ikke skal forsvinne ned i grunnen. Deretter må de brøyte for snø og telelaget må skrapes og kostes for å få det plant.

Om og om igjen

Så kan man vanne banen. Igjen må det kanskje kostes for snø før man vanner et nytt lag. Sålen bør være 3-4 cm tykk for at skøytene ikke skal skjære igjennom. Da tåler den noe mildvær også. Det tar vel en og en halv time til vannet har blitt til is, og på kalde dager kan det legges flere lag på samme bane. Men da er det ofte en utfordring at banen er full av folk.  

– Hvis det står en hel skoleklasse på isen, så vil vi jo ikke jage de bort, så da må vi kjøre til en annen bane, slår Bjørn fast.  

Nattarbeid når vinteren setter inn

Jostein forklarer at det er årsaken til at mye av denne jobben må gjøres på kveld og natt når ingen bruker isen.

– Det er en kostbar jobb, og tar mye av tiden og ressursene våre. Vi er ikke så mange som jobber med dette, og når snøen kommer så må vi lage skispor også. Da blir det jobbing døgnet rundt til tider, sier en smilende Jostein Sævik.

Her finner du oversikt over kommunens skøytebaner.