Vår samtid og fremtidens mennesker må også få anledning til å utforme omgivelsene og etterlate sine spor. De kulturminnene, kulturmiljøene og kulturlandskapene som bevares, må derfor gjenspeile verdier som de fleste i vårt samfunn finner viktige å ivareta.
Oppfatningen om hva som er viktig historie – og hva som dermed er bevaringsverdig – er ikke konstant, men i fortløpende endring. Vi må derfor huske på at de kulturminnene som i dag kan oppfattes som for unge eller for stygge til å være bevaringsverdige, kan bli vurdert annerledes i fremtiden. Vi må også bevare minner fra den nære fortiden, slik at vi får sammenhengen i historien om veien fra bygdesamfunnet til dagens samfunn.
Kommunens ansvar
Alle kulturminner ligger i en kommune. Dette innebærer at kommunens politikere og administrasjon har et spesielt ansvar for å ivareta kulturarven i egen kommune. Kommunen har ansvaret for kulturminner med både nasjonal, regional og lokal verdi. Vi kan ikke regne med at fylkeskommunen eller Riksantikvaren vil redde oss fra å foreta valg som vi siden vil angre på. Det er få kulturminner i Norge som har et formelt vern i form av fredninger eller som er regulert til bevaring.
Lørenskog kommune har jevnt over færre kulturminner enn de fleste andre kommuner i tidligere Akershus. 1 Det pålegger oss derfor et ekstra ansvar for å ta vare på de bevaringsverdige kulturminnene vi har. Kulturminnevern må være et tverrsektorielt og tverrpolitisk ansvar. Kulturminneplanen må sees i sammenheng med kommunens øvrige planarbeid, og kulturarven bør ivaretas også i de andre kommunale planene.
Stedsutvikling og befolkningsvekst
Lørenskog kommune er blant kommunene med høyest befolkningsvekst og alt tyder på at befolkningsveksten i områdene rundt Oslo vil fortsette. Derfor er det stor utbyggings-aktivitet i kommunen. I Lørenskog er det i kommuneplanen lagt opp til fortetting i visse områder slik at landbruksområdene og Marka blir skjermet. Utbyggingspress kan føre til konflikter med kulturminnevernet og gi oss vanskelige valg. Skal vi rive bevaringsverdig småhusbebyggelse til fordel for blokker? Ved et akutt behov for ny barnehage, skal vi rive en verneverdig bygning eller ta av dyrket mark? Kulturarven blir ofte taperen.
Tidligere har man gjerne tenkt at valget står mellom utvikling eller vern, men det trenger ikke være en motsetning og vi bør heller jobbe for utvikling gjennom vern. Kulturarven har ofte kvaliteter i form av gode byggemetoder og håndverkstradisjoner som det er vel verdt å bruke videre når vi skal utvikle kommunen. Kulturminnene er lokalhistorie som gir områder identitet, og de er med på å gi bosteder særpreg.
Ressurser og muligheter
Kulturminner er en ikkefornybar ressurs, men de er en ressurs og bør tas i bruk som det. Kulturminner har kvalitative verdier som historisk verdi, opplevelsesverdi og lignende, men de kan også ha en privatøkonomisk og en samfunnsøkonomisk verdi.
Bruk av kulturminner vil vanligvis gi bedre vern av kulturminnet enn at det står tomt og forfaller. Mange kulturminner brukes til det de opprinnelig er ment som, for eksempel bolighus som folk bor i, driftsbygninger på gårder i opprinnelig bruk og lignende. Skiftende tider og nye behov kan bety at kommunen og eierne må tenke på ny bruk hvis kulturminnene skal bevares. Flere steder i inn- og utland er det eksempler på industribygg som er tatt i bruk som kulturarenaer, gårdsbygninger som brukes til overnattings- og serveringssteder og gamle institusjonsbygg som fylles med nye institusjoner eller leiligheter.
Losby gods – den gamle hovedbygningen på Losby
Siri Adorsen / Lørenskog kommune
Gjenbruk er vanligvis bra for kulturminnet, men det er også bra for klimaet. Bygge-bransjen står for en stor andel av energiforbruket, klimagassutslippet og ressursbruken. Klimaavtrykket for eksisterende bygninger er allerede satt, og de har en verdi som karbon- og ressurslager. Renovering og gjenbruk av bygninger er ofte bedre for miljøet enn å rive den gamle bygningen og bygge et nytt.
For den private huseier er det interessant at markedet gjerne verdsetter bevarings-verdige hus. Flere studier har vist at bevaringsstatus ofte gir høyere salgspris. Også
hus uten bevaringsstatus, som ligger i et område med bevaringsverdige hus, opplever økt markedsverdi.
Kulturminnenes muligheter for identitetsskaping og merkevarebygging kan også være interessant for private investorer. Likeledes er frivillige lag og foreninger en viktig aktør når det gjelder å ta i bruk og formidle kulturarven.
Kulturarven kan føre til nye arbeidsplasser innen for eksempel turisme- og reiselivsbransjen, bevaringsrelatert bygge- og vedlikeholdsarbeid, matproduksjon, kulturnæring og friluftsliv.
1 Akershus fylkeskommune (2007b) s. 87–111.