Situasjonsbeskrivelse

Hensikten med å identifisere også svakheter og trusler er for å kunne klarlegge innsatsområder og det videre arbeidet for å bidra til å redusere/nøytralisere disse.

Farid Dino Omer / Lørenskog kommune

Styrker

• Lørenskog er i kraftig vekst, og en av kommunene i landet som vokser mest. Vekst er en styrke fordi det gir muligheter for utvikling, endring og investering i sentrum. Veksten skjer i alle aldersgrupper og elevtallene på skolene går opp. Det gjør at eldrebølgen kommer senere til Lørenskog enn i mange andre kommuner.
   
• Menneskene i Lørenskog er stedets største ressurs. Det gjelder å finne og engasjere ildsjelene til å få i gang aktivitet, som gjerne kan ha ulike utgangspunkt og perspektiv. Stort mangfold i kulturbakgrunn, alder, interesser gir grunnlag for et variert sentrum og møter på tvers. En relativt sett ung befolkning med stor mangfoldskompetanse gir muligheter framover som mange andre steder ikke har.
   
• Sentrum står for hoveddelen av varehandelen i kommunen og omsetningen har økt med ca. 20 prosent de siste 10 årene. Dette tilsier god driv og gode muligheter for bylivet i sentrum.
   
• De to kjøpesentrene i sentrum representerer viktige kraftsentre som trekker mye folk og som har evner til å skape liv og aktivitet lang utenfor egne vegger. Eksempler er Mylderfestivalen ved Metro og Triadens nye utadvendte fasader mot Skårersletta.
   
• Skårer gård med museum, parsellhager og skolegård er en viktig lokal identitetsskaper som har stort potensial for videreutvikling. Det frivillige arbeidet og aktivitetene gir mulighet for tilhørighet, kunnskapsutveksling og møte mellom generasjoner. Stedet er en viktig brikke i sentrum både som ikke-kommersielt møtested og bindeledd til historien i alt det nye som vokser frem. 
   
• Det oppleves som en styrke at de ulike aktørene i Lørenskog sentrum alle ser viktigheten av å skape et levende sentrum sammen. Kommunen ønsker å ta rollen som samfunnsbygger og arenabygger, ikke bare tjenesteleverandør. Lørenskog i Utvikling er et etablert samarbeid mellom næringsliv og kommune som det bygges videre på. Utbyggere og næringsliv ser sin rolle som mer enn kommersielle aktører, og ser at det er i deres interesse å ta samfunnsansvar og bygge sosial bærekraft. Et eksempel er «Kongla» bydelshus i Skårerbyen og annen nytenking i boligprosjekter som skaper nye typer innendørs møteplasser for flere enn de som bor der. «Kongla» er også et sted der kommunen jobber innovativt i samspill med sivilsamfunnet. Sivilsamfunnet med frivillighet og foreninger opererer innenfor et bredt spekter av tilbud, og ønsker å være synlige og aktive også i sentrum. 

Mylderfestivalen ved Metro Lørenskog kommune

Svakheter

• Lørenskog sentrum er et relativt nyetablert område som i stor grad har vært bilbasert. Området er ikke bygget på fotgjengernes premisser, og har få typiske sentrumskvaliteter eller -identiteter å ta utgangspunkt i når sentrum skal skapes. Det vil ta lang tid å etablere et levende sentrum. Store arealer vil fortsatt, i lang tid, inneholde næringsvirksomheter og funksjoner som ikke er publikumsrettet eller ha en utforming som i begrenset grad bidrar til byliv.
   
• Det oppleves som for lite variasjon i handels- og serveringstilbudet i sentrum. Kjøpesentrene har et stort utvalg av butikker og spisesteder i et visst segment, og det er mange fastfood-steder, men et levende sentrum trenger mer mangfold når det gjelder butikkutvalg, kaféer og møteplasser. I medvirkningsprosessen ble det trukket fram ønske om nisjebedrifter og intime lokale serveringssteder, for eksempel langs Skårersletta.
   
• Det er mange som ønsker seg mer grønt i sentrum, gjerne kombinert med hyggelige steder for opphold, og at man tar bedre vare på de grønne kvalitetene som finnes. En del grøntområder oppfattes smale og dermed lite tiltrekkende. Grøntområdene henger dårlig sammen og det er for lange avstander mellom områdene. 
   
• Kjøpesentrene Metro og Triaden og Lørenskog Hus ble trukket fram i medvirkningsprosessen som viktigste møteplasser, men det er stort rom for et større mangfold av møteplasser i sentrum for øvrig, både inne og ute, kommersielle og ikke-kommersielle, og for ulike aldersgrupper og møter på tvers av generasjoner. Det er for eksempel få kulturtilbud og offentlige tilbud langs Skårersletta. 
   
• Store deler av sentrum er mørkt og stille på kveldstid, og kan dermed oppleves utrygt.
   
• Det er mye handel, service og offentlig forvaltning som skoler etc. i sentrum, men arbeidsmarkedet kunne med fordel vært mer variert med også andre typer arbeidsplasser som for eksempel ulike typer kontorer og offentlige tjenestetilbud.  Sentrale arbeidsplasser gir mulighet for byliv både til andre tider og på andre måter enn boliger, og en god funksjonsmiks mellom bolig/næring er viktig for å skape et balansert og levende sentrum. 
   
• Mange opplever at tilgjengeligheten til sentrum ikke er god nok, både når det gjelder kollektivtilbud og forbindelser for gående og syklende til andre deler av kommunen, og når det gjelder parkeringsmuligheter. Det blir viktig å sikre enkel transport og god tilgjengelighet inn til sentrum fra hele kommunen, både med gange, sykkel og kollektivtransport, og også en viss biltilgjengelighet for dem som trenger det. Et mer fotgjengervennlig sentrum er et sentrum som er mindre bilbasert enn det tradisjonelt har vært, og dette er en overgang som kan være krevende når det gjelder adkomst og parkering, ikke minst i konkurranse med andre handelssentre (kjøpesentre og sentrumsområder). Det er viktig med gode forbindelser blant annet på tvers mot Fjellhamar, Lørenskog stasjon og SNØ, og mot A-hus.

Farid Dino Omer / Lørenskog kommune

Muligheter

• Ombygging av Skårersletta fra bilvei til bygate gir en ny giv og muligheter for et levende sentrum, en ny «hovedpulsåre» med mer grønt, mer plass til myke trafikanter, og bedre overganger til utadvendte virksomheter i førsteetasjene. Ombygging av Triaden og flere andre initiativ kobler seg på. Skårersletta blir en tydelig og lesbar bygate som blir lett å orientere seg etter og som kan binde sentrum sammen.
   
• Det etableres flere nye byrom langs Skårersletta som gir muligheter for å trekke folk og skape gode oppholdssteder og rammer for byliv. Skårerparken vil gi innslag av grønt og vann i sentrum, i tillegg til aktivitet og opphold. Det midlertidige torget kommunen planlegger i Skårersletta 70 er tenkt å møte et behov for felles samlingssted, markedsplass med mer, tett på både Skårer gård og Triaden.
   
• Med den kraftige boligveksten i Lørenskog sentrum de senere år er det mange beboere som bor tett på og i sentrum. Det gir muligheter for byliv på flere måter: De utgjør et lokalt kundegrunnlag i gangavstand til tilbud i sentrum, og det er flere som har sentrum som sitt nabolag, og som vil kunne bruke byrommene i hverdagen på flere ulike måter. Sentrum har potensial til å sikre at innbyggerne kan få dekket de aller fleste behov for varer og tjenester innenfor området. Innbyggerne sparer tid og reiseutgifter, og får redusert transportbehov og bilavhengighet. Ulike deler av sentrum har ulike fortrinn ut fra om de har best lokalt eller regionalt kundegrunnlag. Grovt sett har de nordre delene, tett på kollektivknutepunktet, best regionalt kundegrunnlag ved at flest kan komme hit raskt med bil eller kollektivtransport, mens de søndre delene har størst lokalt kundegrunnlag ved at det er flere bosatte innenfor gangavstand.
   
• Det at sentrum er nytt og under utvikling er også en mulighet. Sentrum er ikke ferdig og vil ikke være det på mange år. Åpne flater gir en fleksibilitet for arrangementer og midlertidige tiltak som ikke ferdig opparbeidede arealer har, og eldre bygg kan også ha potensial for midlertidige program i påvente av utvikling, som kan inspirere til lokale initiativ. 
   
• Skårer gård, kontakten til kulturlandskapet og andre historiske elementer i sentrum gir muligheter for identitetsbygging når det kombineres med det nye og moderne.
   
• En felles innsats i utvikling av ett sentrum for hele kommunen kan virke samlende og gir muligheter for å styrke VI-følelsen i Lørenskog. 

Parsellhage på Skårer gård Lørenskog kommune

Trusler

• Det at sentrum er så stort, og Skårersletta er så lang, kan gjøre det krevende å skape byliv. Sammenlignet med Oslo sentrum tilsvarer sentrumsområdet Karl Johans gate i øst-vest-retning og strekningen fra Vulkan til Akershus festning i nord-sør retning. Konsentrasjon er nøkkelen til byliv, både fordi korte avstander gjør sentrum gangvennlig, og fordi det å møte mange mennesker gjør det interessant å oppholde seg der. Folk kan handle i hver ende, men i mindre grad ønske å gå langs gatene som ligger mellom, hvis det ikke er et tilstrekkelig aktivitetsnivå.
   
• Man lykkes ikke med å gjøre sentrum til et felles samlingssted i folks bevissthet, og det forblir «identitetsløst». Lørenskog er oppdelt av infrastruktur og består tradisjonelt av mange mindre steder. Mange har et forhold til elementer i sentrum; Rådhusparken, Mailand, Lørenskog hus, bussterminalen, og de to kjøpesentrene, men ikke til nye Lørenskog sentrum som sted, og sentrum oppfattes ikke nødvendigvis som samlende og identitetsskapende for hele kommunen. Uten et samlende, levende sentrum er det også vanskeligere å skape et VI i Lørenskog. 
   
• Sentrum bygges ut med for lav kvalitet og blir for «generisk». Ulike deler av sentrum vokser raskt og det gamle og kjente Lørenskog byttes ut med moderne leilighetsbygg. For at sentrum skal bli et sted hvor folk har lyst til å være over tid, er det viktig at både bygg og byrom får høy kvalitet, en menneskelig skala, og at det er plass til lokalt særpreg og historisk dybde.
   
• Utviklingen i sentrum har vært svært boligdrevet. Dette er positivt for det lokale kundegrunnlaget for et kommunesenter, men kan samtidig gi noen interessekonflikter ved for eksempel støyende aktiviteter på kveldstid. 
   
• Krevende økonomi for deler av næringslivet og kommunen kan påvirke evnen til å levere et mangfoldig tilbud. Dersom ikke sentrum gir et tilstrekkelig mangfoldig tilbud av varer og tjenester som folk har bruk for, kan det gjøre at innbyggerne må dra andre steder, som igjen kan bidra til betydelig handelslekkasje også innen varegrupper som faktisk tilbys i sentrum.
   
• Byutvikling tar tid. Kortsiktige investeringer og prioriteringer kan føre til et dårligere samlet resultat dersom de vanskeliggjør ønsket langsiktig utvikling.

Skårersletta fotografert på natta Nicolaas Kuipers