Vanlige spørsmål og begreper

Kan du ha basseng i hagen uten å søke kommunen om lov?

På egen tomt trenger du vanligvis ikke å søke hos kommunen for å sette opp et boblebad eller en badestamp utendørs. Det samme gjelder for mindre, prefabrikkerte basseng som du setter rett på bakken. Dette unntaket fra søknadsplikt forutsetter at stampen eller bassenget ikke blir koblet til vann og avløp, eller du kan koble til vann og avløp uten å legge ny stikkledning til hovedledningsnettet.

Det samme gjelder for hagefontene, frittliggende vanndam, fuglebad, mindre vanndam, oppblåsbart basseng, midlertidig utebasseng (maks 2 måneder). De vanlige, mindre basseng og boblebad kan ha ca. 1000 liter vann.

Kommunen oppfordrer til god dialog med naboer ved etablering av boblebad, badestamp eller svømmebasseng. Det er viktig at utebassenget ikke hindrer ferdsel og/eller friluftsliv. Etableringen skal heller ikke innebære vesentlige terrenginngrep eller kreve bygging av konstruksjoner på tomta.

Du er selv ansvarlig for å sette opp bassenget, og du må sørge for at bassenget er sikret slik at det ikke fører til skade eller fare for mennesker og dyr. Er du i tvil om du må søke, anbefaler vi at du tar kontakt med kommunen for nærmere avklaring

Se mer info om hva du må sjekke her.

Andre bassenger krever en byggetillatelse.

Et tradisjonelt, nedgravd svømmebasseng, vil alltid være søknadspliktig. Det gjelder også større boblebad, spabad o.l. Det innebærer en full søknadsprosess med nabovarsler. Før du starter planleggingen, bør du undersøke om kommuneplaner og reguleringsplaner kan sette begrensinger for hva du kan gjøre.

Ta kontakt med fagfolk for bistand i byggeprosessen.

Hva bør du sjekke?

• Plassering: Snakk med naboene om plassering. Husk at du må plassere minst 4,0 m til tomtegrensen hvis en terrasse knyttet til huset skal også bygges.
• Utnyttelsesgrad: Du må sjekke at bassenget med tilhørende konstruksjoner ikke overskrider tillatt utnyttelsesgrad på din eiendom. Hvis du bygger en terrasse hvor bassenget skal stå på, og det er 50 cm over bakken, skal det regnes med i bebygd areal.

Du kan sjekke bestemmelser som gjelder for din tomt på kommunens nettside, og velg  

• Terrenginngrep: Når tomten er bratt, og terrenget må endres for å plassere basseng, må du vise dette tydelig på terrengsnitt og situasjonsplan som sendes til kommunen sammen med byggesøknaden. Husk at eksisterende terrengs karakter skal ivaretas på best mulig måte. Du må innhente fagfolk for å prosjektere det.
• Byggegrense: Du bør sjekke begrensninger som byggegrenser. Når det ikke er regulert byggegrense mot vei, er det avstandsregler til senterlinje vei minst 15,0 m (for fylkesvei gjelder 50 m). Sjekk situasjonskart på vår nettside.
• Hovedledningsnett: Hvis du legger ny stikkledning til kommunale ledninger, må du ta kontakt med kommunalteknisk avdeling hos kommunen. Kommunalteknisk forhold må vurderes og godkjennes før du kan sende inn en byggesøknad. Du må redegjøre for tømming og vedlikehold. Velg Avfall, vei, vann, avløp og miljø på vår nettside for mer info.
• Sikring: Det er flere krav til sikring slik at barn eller dyr ikke kunne få tilgang og falle i vannet, uansett om det dreier seg om en mindre badestamp eller et større basseng. Du som eier har ansvar for at disse er forsvarlig sikret, også når de ikke er i bruk.
• Bygge inntil huset: Basseng eller vanndam som bygges inntil huset er inngrep i eksisterende konstruksjon. Du må ha fagfolk som kan hjelpe deg.

Veiledning og regelverk om hva kan bygges uten å søke og hva som krever en byggesøknad kan du se på nettsiden til Direktorat for byggkvalitet www.dibk.no

Gesimshøyde er høyde til skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten. Hvor taket er forsynt med et takoppbygg eller parapet som stikker mer enn 0,3 m opp over takflaten, regnes høyden til toppen av takoppbygget/parapetet. Gesimshøyde måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

Kilde DiBK og NKF

Takopplett og arker kan gi tellende gesims. Se veileder grad av utnytting, for mer utfyllende beskrivelser.

Reguleringsplanen fastsetter hvordan området kan brukes og hva som kan bygges der. Reguleringsplanen har ofte skriftlige bestemmelser som sier mer om hva som kan bygges i området. Kartet og de skriftlige bestemmelsene utgjør reguleringsplanen. Planen gir informasjon om hvilket formål eiendommen har, for eksempel bolig, friområde eller vei, og hvor høyt og stort du kan bygge. Hvis du planlegger å bygge på en eiendom, må du undersøke reguleringsplanen.  

Du finner planene her. 

Tiltakshaver, er den enkeltpersonen, institusjonen, organisasjonen eller foretaket som tiltaket utføres på vegne av.

Du som privatperson er gjerne tiltakshaver.

Ansvarlig søker er ansvarlig for at søknaden inneholder nødvendige opplysninger, for å samordne de ansvarlige prosjekterende, utførende og kontrollerende og for å påse at alle oppgaver er belagt med ansvar. 

Søknader av en viss kompleksitet krever at du bruker et foretak som står som ansvarlig søker. 

Byggegrenser er grenser det ikke er lov til å bygge over. Hvis en regulert byggegrense ikke er angitt mot vei, gjelder veilovens byggegrenser. Byggegrensen ivaretar krav til vegsystemet og trafikken med hensyn til vedlikehold, drift, brøyting og sikkerhet. Det inkluderer også krav til fri sikt og arealbehov ved mulig veiutvidelse.

Arealet utenfor en byggegrense skal i utgangspunktet ikke bebygges. Du må søke om dispensasjon dersom du ønsker å plassere noe over en regulert byggegrense. Der grensen følger av veiloven er det kommunalteknikk som gir tillatelse.   

Grad av utnytting angir hvor stor del av tomten som kan bebygges. Det finnes flere ulike beregningsregler for grad av utnytting. Type beregningsregel og tillatt grad av utnytting angis i reguleringsplanen. Flere reguleringsplaner i Lørenskog har fått nye felles bestemmelser om utnyttelse. Disse fremgår av Kommuneplanens Del 3, § 3.3.  Den finner du her. 

Les mer om grav av utnytting i veilederen fra Kommunal- og distriktsdepartementet her.

Prosent bebygd areal, angir forholdet mellom bebygd og ubebygd del av tomten(som er avsatt til bebyggelse). Prosent bebygd areal angir det areal i prosent av tomten som bygninger, overbygde åpne areal og konstruksjoner over bakken opptar av terrenget. 

Områder på tomten avsatt til annet formål, som grønnstruktur, LNFR-formål og samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur medregnes ikke i tomtearealet, og inngår dermed ikke i grunnlaget for beregning av grad av utnytting.

Denne informasjonen er ikke uttømmende. Se veiledningen s. 24 for mer informasjon om beregningen.

Målestokk på et kart forteller oss om forholdet mellom den avstanden vi måler på et kart, og reell avstand i terrenget.

1:500 = 1 cm på kartet tilsvarer 500 cm i virkeligheten.
1:100 = 1 cm på kartet tilsvarer 100 cm i virkeligheten.

En dispensasjon er en særskilt tillatelse gitt på bakgrunn av en skriftlig søknad til å kunne fravike fra bestemmelser i plan- og bygningsloven, forskrifter, reguleringsplan eller bestemmelser. En dispensasjon kan gis som varig eller midlertidig og det kan knyttes vilkår til dispensasjonen.

Er tiltaket for eksempel nærmere nabogrensa, bryter med byggegrense eller er formet i strid med føringene, vil det avhenge av en dispensasjon fra de gjeldende føringene. Dispensasjon er i grunn avvik fra reguleringen, og skal vurderes fra sak til sak. Dispensasjon vurderes, og begrunnes, i henhold til plan- og bygningsloven §19-1 og 2. Dispensasjon gis ikke automatisk.

Du kan som privatperson selv skrive søknad. Det finnes ikke et eget skjema for søknad om dispensasjon. Søknaden kan du utforme på egen hånd og kan sendes til oss i brevform. Søknad om dispensasjon fra kravene i hensynssone skal behandles politisk. Du kan lese mer om hva hva en søknad bør inneholde og om saksgangen for en dispensasjon i veilederen til statsforvalteren.

Dersom du skal bygge noe innenfor byggegrensen mot en offentlig vei eller gang- og sykkelvei, må du sende inn søknad om dispensasjon fra byggegrense mot vei. Les mer om dette og send det herfra.

Spørsmål om regulering og eiendomsgrense rettes til reguleringsavdelingen i Lørenskog.

Påbygg er en ny bygningsdel som plasseres på en eksisterende konstruksjon. En ny etasje, eller heving av taket, er et typisk påbygg. Du må søke med hjelp fra fagfolk dersom du skal bygge eller rive et påbygg.

Tilbygg er en utvidelse av en bygnings grunnflate.

Begrepet er en fellesbetegnelse på alt arbeid etter plan- og bygningsloven (bygging, riving, bruksendring og anleggsarbeid)

Merk at tiltaksbegrepet slik det er definert for planreglene i pbl. § 1-6, er videre enn tiltaksbegrepet etter byggesaksreglene. Tiltakene som omfattes av byggesaksreglene fremgår av pbl. § 20-1.

Forhåndskonferanse er en frivillig ordning for å avklare forutsetninger for byggetiltaket, og rammene for den videre saksbehandlingen. Forhåndskonferanse kan benyttes ved alle typer tiltak etter plan- og bygningsloven. For tiltak som du selv kan søke kommunen om tillatelse til, kan du møte kommunen alene. For tiltak som krever at du engasjerer et firma til å ta seg av hele søknadsprosessen (tiltak som krever ansvarlig søker), bør du ha med deg firmaet til møtet. Kommunen har ansvar for å føre referat fra forhåndskonferansen.

Du kan bestille forhåndskonferanse gjennom vår elektroniske portal for tjenesten.

Altanen er en ikke-overbygd oppholdsplass på tak. Altanen kan også være understøttet av søyler eller stolper. Takterrasse brukes også for slike uteområder på tak. Siden ordet terrasse har sitt opphav i det latinske ordet for jord, terra, kan man si at utrykket er noe misvisende, men takterrasse brukes i større grad en altan i dagligtalen.

Balkongen krager ut fra en husfasade, uten understøtte fra bakken. Balkongen kan bæres av bjelker som er utkraget fra gulvet innenfor, eller av konsoller.

Terrassen ligger oftest på bakkeplan. Fra terrassen er det vanligvis inngang til stuen og trapp til nedenforliggende hage.

Verandaen er en åpen eller overbygd oppholdsplass som tilbygg til hus. Taket på verandaen kan være understøttet av stolper. Fra verandaen kan du som regel gå rett inn i stuen eller gå ned trappen til hagen.

Se også Språkrådet